Ut på tur

En desember-dag i Tokyo

Kanskje du har tenkt at Tokyo er finest når kirsebærblomstene farger byen rosa en gang i april. Det kan godt stemme det, men jeg fikk mange hakeslepp over hvor fint det var da høstfargene hadde inntatt byen. Røde og gule blader dukket opp litt overalt, og i de velholdte parken var det en overveldende mengde av dem. Jeg falt som en liten flue for byen :)

Hotellet jeg bodde på, ligger i det amerikaneren som hjalp meg med å finne frem, kalte mafia-distriktet. Kabukicho heter det i alle fall, og var mindre mafia-aktig enn jeg først fryktet. Hotellet heter APA Hotel Shinjuku-Kabukicho Tower og er faktisk et tårn, som så mange andre byggninger i denne byen. Jeg kunne ikke helt tro mine egne øye da jeg dro fra gardinene på mitt lille hotell-rom. Ikke så verst dette her, hæ?

En dag i Tokyo-15

Etter frokost tok jeg på meg mine beste gå-sko og gikk mot Shinjuku-gyoen, en stor park i overkommelig gåavstand fra hotellet. Det var en riktig fin dag og litt deilig skarp luft der ikke solen kom til. Her kommer bildebonanza fra en av de fineste parkene jeg har sett:

En dag i Tokyo-5

En dag i Tokyo-4

En dag i Tokyo-6

En dag i Tokyo-9

En dag i Tokyo-10

En dag i Tokyo-11

En dag i Tokyo-8

En dag i Tokyo-16

Da jeg hadde gått lenge og vel rundt i parken, ble jeg selvfølgelig kaffetørst. Siden Fuglen er en av mine favoritt-kaféer i Oslo, måtte jeg jo besøke avdelingen i Tokyo også. Etter litt knoting på metroen, kom jeg frem til Yoyogi-koen stasjon vest i byen og en veldig rolig gate på bakkeplan. Visste ikke opp ned på kartet, gatenavnene lyser ikke akkurat fra husveggene, og måtte spørre ei dame om hjelp. Hun kunne ikke et ord engelsk, men jeg pekte på kartet og satt opp et spørrende uttrykk i ansiktet. Damen smilte blidt, tok meg i armen og ledet meg i riktig retning. Japanere er lett på topp 5 over hyggelige folkeslag som jeg har møtt!

På Fuglen var de selvfølgelig også hyggelige, og hvis dere som jobber på Fuglen i Oslo leser dette, skal jeg hilse så mye fra disse jentene.

En dag i Tokyo-13

Kaffen smakte og like godt som i Oslo. Eller, litt bedre! Siden jeg drakk den i Tokyo :)

En dag i Tokyo-12

En dag i Tokyo-14

Kveldsmørket kom tidlig til Tokyo, allerede i 16-draget. Men det ble jo ikke kjempemørkt, med så mange lys rundt omkring.

En dag i Tokyo-2

En dag i Tokyo-1

Tokyo er helt enorm, og om du så lever et helt liv der, skal det godt gjøres å få med seg alt. Føler jeg var ganske flink til å planlegge hva jeg ville se på denne turen, men det ga jo «bare» en forsmak på hva som finnes. Hvem vet, kanskje ses vi igjen Tokyo!

Jeg reiste på pressetur til Kyushu sør i Japan på vegne av Reiselykke.no, men oppholdet i Tokyo betalte jeg selv.

Ut på tur

Reiselykke og zen-meditasjon

God lørdag formiddag!

I begynnelsen av desember i fjor (høres jo ut som en evighet siden) var jeg på tur i Japan. En liten gjeng journalister var invitert til øya Kyushu som er sør i landet, og her reiste vi rundt i noen dager. Det er en relativt stor øy med mye å se og gjøre, men jeg var først og fremst i nord. Der var jeg blant annet med på en slags innføring i zen-meditasjon. Hele det japanske samfunnet er jo innmari zen på mange måter, så det var veldig fint å få oppleve det «fra innsiden» i et ganske rolig tempel. Du kan lese alt om opplevelsen på Reiselykke.com.

Hilsen munken og meg :)

Zen meditasjon Japan

Sånt som er fint

To filmer som kan gi deg styrke inn i 2017!

Årets siste dag, dere. «Alle» virker enige om at 2016 har vært et begredelig år. Jeg har forsøkt å forholde meg positiv, med noen unntak hehe. Men noe som utvilsomt holder humøret oppe på dårlige dager, er gode filmer! Denne romjulen har jeg nok toppet min egen rekord med bedagelige dager, tror jeg. Skikkelig deilig har det vært. En av dagene var jeg så glad i tid på sofaen at jeg fikk sett hele to filmer! Det skulle jeg ønske skjedde oftere for å si det sånn, spesielt når de var så gode som jeg synes de to under er.

Den første jeg så var The Dressmaker. Kate Winslet altså, den dama er utrolig kul! Eller ballsy, som hun pleier å kalle de karakterene hun spiller. I The Dressmaker returnerer hun til hølet (er det lov å si) hun vokste opp i, langt uti den australske ødemarken.

the-dressmaker-1

the-dressmaker-4

the-dressmaker-5

Der bor det en hel del folk som bærer nag til henne for å skulle ha drept en liten gutt da hun selv bare var liten jente. Hun ble kastet ut av hølet, flytter rundt mellom en rekke ulike byer, moren hennes blir eksentrisk, naboen blir veldig kjekk. Og hun kommer så sjukt sterkt tilbake! Anbefales for inspirasjon til å bli mer ballsy :) Hvis det er det man trenger i 2017.

the-dressmaker-3

the-dressmaker-6

the-dressmakerYou go, Kate!

 

Captain Fantastic

Viggo Mortensen spiller en alenefar som oppdrar 6 barn på en noe utradisjonell måte ute i naturen. Dette er det selvsagt mange mennesker i «den virkelige verden» som ser med gru på. De må jo gå på skole, stakkars. Men barna går jo på skole, livets skole.

captain-fantastic

Viggo og den lille gjengen hans må hamle opp med en hel del fordommer og det blir mye styr når begravelsen til kona skal organiseres. Dette er en skikkelig godsak av en film. Jeg lo, gråt litt og fikk lyst til å leve ute i skogen og jakte hjort med bare nevene.

captain-fantastic-1

captain-fantastic-2

captain-fantastic-3

captain-fantastic-4

captain-fantastic-5

Med det ønsker jeg dere en finfin feiring og et godt nytt år! Skrives på den andre siden :)

 

Ut på tur

Hikkaduwa dreamin´…

Høysesongen på Sri Lanka nærmer seg, og hadde det ikke vært for at jeg reiste dit for å treffe igjen min beste venn nå i april, hadde jeg kanskje vurdert en tur dit typ i januar. Eller kanskje allerede nå, med detta regnet som bøtter ned her i Oslo. Det har ikke en gang blitt ordentlig lyst i dag, har det vel? Men det hjelper å drømme seg tilbake til lyse og varme dager på stranden.

Så hvis du er heldig og skal dit denne vinteren, kan du jo bare glede deg!

Jeg har flere fine steder å vise frem, men i dag blir det bildebonanza fra Hikkaduwa Beach som ligger på sørspissen av landet, drøyt to timer kjøring fra hovedstaden Colombo. Håper de lyser opp din dag også :)

 

Toes in sand, beer in hand. Ja takk!

Palmer er noe av det fineste jeg vet.

Fast «se på solnedgangen»-rituale.

Fast «surfe i solnedgang»-rituale.

For en luksus, å kunne se solen gå ned fra et så vakkert sted! <3

Livet

Sang på hjernen

Etter sånn cirka 8 år har det endelig gått opp for meg hvorfor jeg etter hvert DJ-gig har absolutt alle sangene jeg har spilt på hjernen samtidig i flere timer før jeg etterhvert, kanskje, muligens klarer å sovne på morgenkvisten!

Hjemmegig: også mange sanger på hjernen!

img_1528

Dette var jo ikke noe jeg tenkte at jeg kunne google meg til, neida. Ikke gikk det opp for meg samtidig som jeg leste om fenomenet heller. I stedet våknet jeg en natt med denne sangen på hjernen. Etter halvannen time med uforståelig sang-tekst og trompetlyder, eller hva det instrumentet er, på repeat i hodet, husket jeg hva jeg noen uker tidligere hadde lest i Operasjon Sjøldisiplin av Agnes Ravatn.

Hun skriver om å fullføre oppgaver, virkelig fullføre dem, for å komme seg videre i livet. Jeg tar meg friheten og gjengir på bokmål: «Det er fantastisk viktig å gjøre seg helt ferdig med én oppgave ad gangen. Ikke bryte av midt i skrivingen av en e-post for bare å lese litt videre i selvhjelpsboka. Grunnen er i nær slekt med det faktum at moren min fra tid til annen kan høres plystrende på «Barbie Girl» mens hun rydder i stua eller på kjøkkenet. Tross i at denne marerittaktige sangen er nesten sytten år gammel, og tross i at moren min definitivt var utenfor målgruppa. Det som trolig er skjedd er at den dukket opp på radioen en eller annen gang i 1997, før moren min, mildt irritert, slo av. Når man hører en halv sang, vil hjernen automatisk prøve å fullføre sangen. Man har fått sangen på hjernen, som det heter, og det kan vare i årevis.»

Når jeg er DJ spiller jeg ikke akkurat sangen helt ut før jeg bytter. Jeg kutter alle låtene omtrent 3 og et halv minutt uti de gjerne 5 minutter lange låtene.

Og hva var det jeg hadde gjort dagen før våkenatten? 2 minutter før jeg ringte på døra til ei venninne og tok av meg hodetelefonene, og 2 minutter og 4 sekunder før låta var ferdig, spilte This Girl på Spotify. De siste 2 minuttene og 4 sekundene ble liggende i dvale i hjernen min hele resten av dagen og 3 timer ut i natten, før…BAM! Halv fire på natta, hodet på puta… TUTUTUTUTUTUtuturututu, tutututuueueueuur, lalalala, tururuue!

God natt:)