Browsing Tag

Agra

Ukategorisert

Agra kadabra

Å komme tilbake til Delhi etter å ha vært i Goa var, skal vi se… Kulturkræsj all over again! Vi sjekket inn sent på kveld på Hotell Bill Palace i Karol Bagh denne gangen. «Palace» er jo en bitteliten overdrivelse men en litt sjarmerende overdrivelse også. Den supreme servicen og de super deluxe rommene de skilter med på hjemmesiden er også en mild overdrivelse i mine øyne, men jeg synes egentlig bare det er morsomt. Og at det skal være så omstendig å få 5 flasker vann til 5 personer gir rom for endel fnising. Når du får risting på hodet og tre flasker vann etter å ha pekt på alle personene i rommet «one, two, tli, foul, five», vist frem en halvfull flaske og ramset opp igjen med å vise på fingrene, kan man jo begynne å lure på hva i all verden som skjer på dette luksushotellet! Det ble litt rar stemning ved frokostbordet også da noen i gruppen prøvde å forsyne seg med toast selv, tenk det; selv! Nei nei, her må man få hjelp av hotellpersonalet som varmer seg på brødristeren, til å ta toasten for en.

Etter frokost ble vi hentet av sjåfør for videre ferd mot Agra. Det går nesten ikke an å dra til India uten å besøke Taj Mahal. Størrelseforholdene er litt annerledes, men man kan ikke dra til Paris uten å se Eiffeltårnet heller, uansett hvor lite turist man forsøker å være. Det er ikke så lett å ikke føle seg som turist i Agra. Jeg tar tilbake det jeg skrev om at Delhi er den mest støvete, luktende, bråkete og tettpakkede byen jeg har vært i. Ta Delhi og legg til mer lukt, mer støv, flere kyr, skabbete kameler (eventuelt dromedarer), minst like mange menn overalt og enda mer synlig fattigdom, så har du Agra.

Litt skabbete kamel (eventuelt dromedar).

Litt skabbete kamel (eventuelt dromedar).

Hest

Hest som ser ut til å ha det helt OK her, men ikke like greit når den blir pisket rundt på asfalt uten å få sparket ordentlig fra fordi vognen bak er så nær.

Da det nærmet seg ettermiddag ble vi kjørt fra hotellet og litt nærmere vårt største mål: Taj Mahal. Tidsoptimistiske som vi var sa vi til sjåføren at han kunne hente oss 4 timer senere, for vi hadde planer om å sitte lenge på en eller annen takterrasse og nyte synet av moskeen. Vi både nøt synet og spiste god mat, men 4 timer var litt i overkant. Da vi 3 timer senere skulle sjekke om sjåføren tilfeldigvis var tidlig ute var, noen av gatene ganske mennesketomme. Istedet var hunder og kuer ute for å skule litt på en i mørket. Sjåføren var ikke tidlig ute så vi satt oss på nok en terrasse for litt kveldsmat og drikke.

Etter en god natts søvn var det på tide å beskue Taj Mahal. Om ikke Agra er spesielt vakkert så er det i alle fall mye historie og skjønnhet i både Taj Mahal, Agra fort og Fatehpur Sikri. Vi fikk høre at det ville være galskap å dra til Taj Mahal ved soloppgang da det i årstiden er mye tåke på morgenen. Så noen berømt soloppgang fikk vi ikke med oss men det var en flott skue uansett.

Jentene og kamelen (eventuelt dromedaren) på vei til Taj Mahal

Jentene og kamelen (eventuelt dromedaren) på vei til Taj Mahal

Det er mange fotomotiver rett utenfor moskeen også...

Det er mange fotomotiver rett utenfor moskeen også…

Der bort i morgendisen ligger den...

Der bort i morgendisen ligger den…

Jentene og Taj Mahal

Jentene og Taj Mahal

Turistene og Taj Mahal (det er en helt drøss av førstnevnte!)

Turistene og Taj Mahal (det er en helt drøss av førstnevnte!)

Close up på den vakre byggningen...

Close up på den vakre byggningen…

Alle farger kler den smukke osv...

Alle farger kler den smukke osv…

Det er noe helt magisk ved denne byggningen. Jeg synes også historien bak er veldig vakker, selvom den også er litt trist. Keiser Shah Jahan bygget Taj Mahal til minne om konen sin Mumtaz Mahal, som døde under fødselen av deres 14. barn, i 1653. 20 år senere sto bygget klart og keiseren og hans kone ligger begravet i to kister inne i moskeen. Kistene er det eneste rundt en som ikke er synkront da mann og kone ikke var like lange. Ellers er ingenting overlatt til tilfeldighetene hva gjelder speiling av detaljer. Som for eksempel at når de for mange, mange år siden bygget en ekstra moské på en ene siden, måtte de selvsagt bygge en på den andre også.

Enda en close up. Det er jo så pent!

Enda en close up. Det er jo så pent!

Okei, det var de siste bildene..

Okei, det var de siste bildene..

Det var ikke noe problem å være et par timer rundt moskeen, men videre på programmet sto Agra fort. Vi fikk tak i en guide (eller var det kanksje omvendt?) som viste oss rundt en times tid og fortalte om en mengde personer som har vært med på en mengde hendelser gjennom tiden. Den eneste historien jeg klarte å huske av alle var den om at sønnen til Shah Jahan, som byggde Taj Mahal, fengslet sin egen far i dette fortet hvor han ble sittende en lang og god stund med utsikt til Taj Mahal så han kunne få sørge over sin døde kone. Det var ingen dårlig fengselcelle han satt i da, men jeg skjønner at det må ha vært kjipt å ha en sønn som gjør noe så ondskapsfullt mot sin egen far.

Birdie

Buer så langt øyet kan se...

Buer så langt øyet kan se…

Godt utover ettermiddagen dro vi mot Fatehpur Sikri, som ifølge kilder på Internettet er en palassby med mye mystikk. Byen ble bygget meget raskt og ingen vet hvorfor den ble forlatt 15 år senere. Nok en guide fikk kloa i oss og dro oss med til minst to turistfeller. Den ene befant seg i et av de mystiske rommene og var en mann på «23» år. Han ville vite navnet på oss alle slik at han kunne «velsigne» oss mot en «frivillig» og «liten» donasjon til fattige barn i landsbyen i form av saronger som de skulle få. Da jeg ufrivillig gav ham en bitteliten donasjon ble han helsnurt. Det gikk tydeligvis ikke inn at vi var flere som spleiset på «velsignelsen». Ut av ren «gavmildhet» og med et ganske falskt smil på leppene ga han meg en pose med roseblader som skulle spres over sarongene og noen tråder som skulle knyttes i utskjeringer i den andre turistfellen der man knyter samtidig som man ønsker seg noe som selvsagt skal gå i oppfyllelse. Nei, nå skal ikke jeg være så negativ, men jeg har ikke sette noe til dette ønsket mitt!

knyting

Knyting for harde livet!

Etter en begivenhetsrik dag var det kjøring tilbake til Delhi på programmet. Vi var litt uenige med sjåføren om hvilken motorvei han skulle kjøre. Den gamle og litt farlige eller den nye og litt mindre farlige. Vi fikk en følelse av at det nesten var overtro inne i bildet for han lot seg ikke overtale til å kjøre den nye veien som hadde spart oss for masse tid. Istedet ble det da til tider «trøkking» i kø på gammel vei med lastebiler, motorsykler på tvers, fotgjengere litt overalt og tuk-tuk med bestemor og halve slekta presset inn i.
Det varte og det rakk til vi var fremme i Delhi men ikke verre enn at vi fikk en hel dag til i den byen. Og da var det på tide å shoppe litt! Grisebillig Levi´s bukse fikk jeg tak i, svært fornøyd med det. Men jeg ble visst ordentlig lurt da jeg skulle kjøpe et skjerf fra en autentisk indisk håndtverkssjappe. Jeg prøvde meg på pruting, men det gikk skikkelig dårlig da det ene skjerfet var det eneste jeg ville ha og jeg ga opp etter en runde. Skjerpings til neste gang!

Vi spise middag på Q´ba sin takterrasse med utsikt over et litt tåkete Delhi, men maten smakte fortreffelig! Heller ikke på et slikt halvfancy sted går det dog an å spise et måltid uten at liknende dialog finner sted: Spørsmål: «Kan jeg få et glass vann?» Svar: «Vil du ha melk?».

That´s India, beibi! :)