Browsing Tag

Berlin

Ukategorisert

Berlin baby!

Så, jeg booket en halvspontan tur til Berlin da jeg måtte finne på et eller annet siden leiligheten min var utleid for helgen. Fredag etter jobb var det Norwegian som fikk fly meg nedover. På flyet skjedde det noe uventet men hyggelig; jeg satt på vindusplassen min med nyinnkjøpt kart over Berlin brettet ut så stort det var da bergenseren ved siden av meg sier ut av intet: «Trængar du hjælp? Eg bor i Berlin skjønnår du!» «Ja, gjerne det», sa jeg og så fikk jeg noen tips som jeg lovte å prøve å få med meg. Da jeg hadde kommet meg av flyet og var på vei mot togstasjonen dukket en portugiser opp som ville selge meg en brukt billett som fortsatt var gyldig, og så gå på date. Han hadde litt mye «loffer» skrevet over hele seg så jeg takket pent nei til begge deler. Ikke at jeg har noe imot loffere altså, men jeg var jo ikke i Berlin for å gå på date med en. Og jeg ville ikke risikere å få en bot for falsk billett eller liknende.

Med rompa på togsetet møtte jeg enda to raringer: Maaarcus og Maaartin! Ganske påseilet skulle de tvers gjennom byen og lurte på om jeg ville være med (tolket jeg det som). Det måtte jeg jo takke nei til da de kun forsto et halvt kvekk engelsk og jeg er akkurat like dårlig på tysk. Etter halvannen time kom jeg endelig frem til leiligheten jeg skulle leie rom i. Jochen som bor der viste seg å være en skikkelig hyggelig fyr som gjerne delte vinflasken han nettopp hadde begynt på med meg. Så da gikk kvelden med til å skravle og høre på tysk hip hop og en del deep house til det var leggetid. Klarte selvfølgelig å sove forbi vekkerklokken grunnet underskudd på søvn og så videre, så jeg var ikke ute av leiligheten lørdag morgen før i 10-tiden. Jeg fikk leid meg en helt fantastisk rosa sykkel og syklet avgårde for å få meg litt mat i magen før tidenes tråkketur.

Mitt fantastiske transportmiddel!

Mitt fantastiske transportmiddel!

Sittende på café i Bergmannstrasse tenkte jeg at jeg skulle jo satt av langt flere dager enn fredag-søndag! Solen skinte og jeg ble servert kaffe, juice og toast før det bar ut på sightseen. Jeg hadde egentlig ikke så mange mål for turen, ville bare sykle rundt for å gjøre meg kjent. Utgangspunktet var Kreuzberg og jeg syklet videre mot Kreuzkölln før jeg dreiet nordover mot Alexanderplatz der jeg visste jeg kunne få tak i en bra t-skjorte på American Apparel. Det begynte jo å bli svært varmt å sykle rundt i solen. Det viste seg vanskelig å komme til Alexanderplatz fra min retning da det var politzei-biler absolutt overalt i området for å overvåke ikke bare en, men tre demonstrasjoner fikk jeg vite. Og jeg trodde franskmenn var opprørske… Jeg endte etter mange tråkk ved Manbijou-parken og unnet meg en øl og litt vann ved bredden av Spree som går tvers gjennom byen. Gatene som ligger mellom Munzstrasse, Prenzlauer allee, Torstrasse og Rosenthalerstrasse syntes jeg var veldig koselige med det som så ut som bra shopping, og mange steder å slukke tørste og stille sult. Jeg var innom Monki da jeg så en t-skjorte jeg syntes var veldig fin i vinduet. Vel ute av prøverommet stilte jeg meg i kø for å kjøpe denne t-skjorten. Da var vi 6-7 jenter på rekke, to personer i kassen og en kortmaskin som tydeligvis hadde problemer. Allikevel ble det ikke gjort noen forsøk på å åpne en kasse til for å få folk raskere gjennom køen. Og der og da tenke jeg «Ah, er det noe jeg har hørt flere ganger om tyskere, så er det jo at de elsker å stå i kø!» Minst 10 minutter tok det. På høyden med en hvilken som helst offentlig institusjon…

Siden jeg var så nær Prenzlauer Berg (i alle fall på kartet) ville jeg sjekke om det området kanskje var enda koseligere enn der jeg allerede befant meg. Jochen hadde fortalt meg at PB tidligere var bebodd av ganske alternative, unge mennesker men at det hadde forandret seg i takt med at de var blitt voksne, og at det nå var temmelig mange barnevogner i gatene der. Både på veien dit og tidligere på dagen syklet jeg forbi masse fin gatekunst, som vist under.

Fargerik gatekunst

Fargerik gatekunst

Street art

Hanging high/low?

Hanging high/low?

Hallo der!

Hallo der!

I Kollwitzstrasse i PB ramlet jeg nesten rett inn i et matmarked, men uten cash var det vanskelig å gå kjøpt noe til den rumlende magen min der. Jeg endte i stedet opp på en hyggelig uteserverig ikke langt fra markedet der jeg fikk servert schnitzel og et vinglass langt større enn norsk standard. Helt greit for meg!

Der var ordentlig digg!

Det var ordentlig digg!

Klokken nærmet seg etterhvert solnedgang og etter litt mer sykling rundt i PB for å suge til meg den avslappende atmosfæren, tok jeg en sjefsavgjørelse for meg selv om å rekke Brandenburger Tor og Holocaust Memorial før mørket kom. Enda mer tråkking måtte selvfølgelig til men det går ganske fort fremover i Berlin når man først setter i gang. Det er stort sett flatt og veldig oversiktlig hvis man har et OK kart og litt retningssans.

Brandenburger Tor er, i følge lister over verdens mest besøkte turistattraksjoner, ikke på noen slik liste. Man kan jo også sjekke Instagram for slike statistikker. 60K på Brandenburger vs 1mill på Eiffeltårnet. Berlin er jo up and coming da! Og det var nok av folk der allikevel. Brandenburger Tor ligger i enden av Unter den Linden som går over i 17.Juni-gaten (direkte oversatt) som igjen går tvers gjennom Tiergarten som er en enorm, grønn og fin park. Like ved ligger Holocaust Memorial så vil man oppleve litt historisk sus, er jo dette et fint område å befinne seg i.

I solnedgang...

I solnedgang…

Holocaust Memorial var en klaustrofobisk opplevelse. Jeg fikk noen bilder i hodet fra jeg besøkte fangeleirene i Polen og Tyskland i 10.klasse, og det var en alt annet enn trivelig opplevelse. Så selv om betongblokkene ser uskyldige ut der de står er de slett ikke det. Noe jeg syntes var litt merkelig var alle som gjorde det man i følge Thrillist sin liste over ting berlinboere ikke forteller deg at du bør/ikke bør gjøre, nemlig dette: «Don’t take selfies at the Holocaust Memorial. And it’s actually, literally called The Memorial to the Murdered Jews of Europe. Show some dang respect.» Så jeg droppet selfien, men forsøkte å illustrere den klaustrofobiske følelsen sånn:

Følte meg i grunn litt fanget.

Følte meg i grunn litt fanget.

Holocaust MemorialDa jeg var ferdig med dagens sykkeltur var jeg ganske sliten. Sykkelen hadde, som vist under, ganske lavt sete så beina fikk seg liksom ikke noen ordentlig strekk mens jeg satt på setet, og melkesyra gjorde seg etterhvert mildt til kjenne.

Sykkel i solnedgang...

Sykkel i solnedgang…

Men jeg kunne jo ikke sitte på rommet å sture. Søsteren til Jochan var på besøk og hun tipset meg om å gå til den samme gaten jeg hadde spist frokost i, for det var det flust av barer å slå seg ned i. Som tipset om, så gjort og jeg fant et ledig bord på Josephine´s tror jeg det var. Nok et stort glass vin kom på bordet og så begynte jeg å skrive om alle dagens inntrykk. En kar jeg opplevde som litt merkelig satt på et bord et skritt nærmere fortauskanten, og tittet stadig bakover på meg. Det kom raskt frem at han var stamgjest som hadde god kontakt med restaurantens hund. Han spurte om han ikke kunne sitte ved mitt bord da han fikk maten sin og det kunne jeg ikke si nei til der jeg satt alene. Han virket jo helt harmløs. Litt dårlig i engelsk som han var gikk praten trått i begynnelsen. Men da han fikk høre at jeg var fra Norge begynte han å prata svenska, så da satt vi der da, og pratade svenska en god stund! Jeg mener jeg hadde helt rett i min oppfatning at han var litt merkelig. Jeg har aldri før møtt noen som tygger maten lenge og vel mens han tenker ut hvilket yrke som kan passe for meg, og så komme til konklusjonen at bokhandler, ja det bør jeg bli! Eller som rett ut sier at jeg må slutte å være så skeptisk, for så å bemerke hver gang han syntes jeg hadde en skeptisk mine. Det var veldig hyggelig da! Og som en gentleman på godt over 60 som han var, måtte jeg holde ham i armen og la ham følge meg til døren da jeg skulle legge meg.

Søndag morgen foreslo Jochen brunch med ham og søsteren så vi gikk til en restaurant med hyggelig bakgård og spiste litt, før vi gikk til Victoria Park som lå rett ved. Det er visstnok en kunstig høyde som gir ganske god utsikt over byen.

Min helge-vert og jeg.

Min helge-vert og jeg.

Var kanskje litt for tett med trær for den ultimate utsikten, men det var fint allikevel...

Var kanskje litt for tett med trær for den ultimate utsikten, men det var fint allikevel…Dette er fra litt nedenfor toppen.

Etter park-tur syklet jeg mot restene av Berlinmuren. Det var ganske sterkt å se bitene av noe som var så massivt og som forårsaket at så mange sivile mennesker ble skilt fra venner og familie over så mange år. Jeg kommer aldri til å kunne fatte og begripe noen menneskers behov for makt og kontroll, og å se bevisene på noens for meg ukontollerte behov for dette, gjør meg tung til sinns.

Hvis øst-siden er et sted der man plasserer de litt mer alternative menneskene, er området rundt East Side Gallery det mest alternative jeg har sett. Man kan si mye om alternative uttrykk på øst-siden i Oslo men det kan jo ikke sammenliknes litt engang med hva jeg fikk øye på der. Siden jeg ikke våget å snikfotografere menneskene med alle uttrykkene, ble det med restene av muren.

BerlinmurenBerlinmurenBerlinmurenBerlinmuren VespaJeg syntes Prenzlauer Berg var så innmari hyggelig så jeg ville avlutte mitt besøk i Berlin med en sen lunsj der. Siden jeg hadde vært sugen på kule-is siden lørdag morgen ble det kule-is og pizza. I den rekkefølgen. Følte meg svært lur som gjorde det sånn da et lite monster av en pizza havnet på bordet framfor meg:

Italiensk pizzaMen det gikk ned, ikke noe problem :)

Berlin, vi ses igjen!