Browsing Tag

Guatemala

Livet, Ut på tur

Du vakre verden

Jeg har kjøpt en bok. Den er fra Lonely Planet. Og den heter You Only Live Once. Jeg liker den veldig godt fordi det finnes forslag til saker å gjøre som vil gjøre livet litt rikere, enten det er snakk om å sette av en time, en dag, en uke, en måned eller et år. En av tingene som bare tar en time å gjøre, men som setter spor for livet, er en tatovering. I går tenkte jeg at det var på tide for også meg å bli innviet i blekklubben, så jeg troppet opp i studio med en tegning i hånden… neida mamma, jeg bare tuller! Trenger ikke tatovering for å bli merket for livet. Du kan bare reise til Lago Atitlan i Guatemala. Riktignok tar reisen antakelig lenger tid enn en time eller en dag, men vel fremme bør du få med deg dette, som bare tar en liten tidsbit av den enorme kaka livet er: soloppgangen over sjøen og Volcano San Pedro.

Funnily enough, skriver Lonely Planet, it happens every day, yet always has the power to astonish. At solen står opp, altså. Og da den sto opp over Lago Atitlan, føltes det vel verdt turen i mørket opp på den lille fjelltoppen ved landsbyen San Juan. Klokken 4 våknet jeg, til et kor av bjeffende bikkjer og hylende høner som åpenbart ikke visste opp ned på døgnet. Med smale øyne gikk jeg skritt for skritt opp til utsiktspunktet hvor jeg satt meg ned i gresset, med utsikt over den foreløpig helt svarte sjøen. Ventet i stillhet. Ingen rundt meg hadde stort å si så tidlig på morgenen. Så begynte det så vidt å lysne. Jeg kunne se konturene av vulkanene og et lyst skimmer på himmelen på motsatt side av sjøen. Fomlet litt med kamerainnstillingene, men prøvde å følge mest mulig med på naturfenomenet som utspilte seg for øynene mine.

Nesten våken:

IMG_9714Enda litt mer våken:

IMG_9733Og så, som ved et trylleslag er den oppe! En ny dag kan begynne. YOLO :)

Photo 08.11.14 14 20 38

 

 

 

Ukategorisert

Jakten på kyllingbussene

Fremme i Puerto Viejo i Costa Rica har jeg nett som tåler litt bildeopplasting! Det har vært en 16 dagers tur (med gruppe) hit fra Guatemala og jeg har vært innom Honduras og Nicaragua på veien. Fantastiske land begge to på hver sin måte, men min favoritt er nok Guatemala, tett fulgt av Costa Rica hvor jeg har vært i fire dager så langt.
Hvorfor det er slik tror jeg henger veldig nøye sammen med alle fargene som for meg er en sterk indikasjon på at menneskene i landet er veldig kule. I forrige innlegg skrev jeg litt om Rio Dulce og den fargerike kirkegården jeg besøkte der. I Antigua begynte den utrettelige jakten på er virkelig godt bilde av en kyllingbuss, som det var flust av! Men jeg ville ha et med buss og vulkan i samme foto. Dette var det nærmeste jeg kom:

image

Så, angående disse kyllingbussene. Det er selvfølgelig bare turister som kaller dem det. For de lokale er de helt vanlige busser. Men de blir brukt til å frakte varer så vel som mennesker og det forundrer meg ikke om en og annen kylling har sneket seg inn mellom korn, ris, bananer og tepper og at en turist har lagt merke til dette og begynt å spre ordet. Men det kan også komme av at bussene iblant er så fulle at man kan føle seg som kylling i et bur med veldig mange andre kyllinger. Det er helt vanlig å sitte to på et tomanssete, og så kommer det en tredje person med litt volum over baken og setter seg ved siden av der igjen. Hvis dette skjer på begge sider av midtgangen er det heller ikke noe i veien for at en syvende person dumper ned på fanget til de overflødige på hver side. Og så tar hjelperen til sjåføren turen bakover i bussen for å ta betalt av alle. Trengselen er til å ta og føle på og den eneste forklaringer jeg kan se til hvorfor ikke denne hjelperen tar betalt når man kliver på istedet for å trenge seg mellom kyllingene for hver gang bussen har hatt et stopp, er at det skal være mest mulig effektivt. Det er om å gjøre å være rask til å komme seg på når bussen stopper for her sløses det ikke med tid! Min første tur med en kyllingbuss var hysterisk morsom. Det er lenge siden jeg har sittet i en berg og dalbane men jeg husker at det også var svært svingete, humpete, i høy fart og at jeg lo masse. Det største forskjellen er vel at på en berg og dalbane er det ingen som klarter rundt på vognene i fart. Det er det på kyllingbussene.

image

Den eneste forklaringer jeg har fått til hvorfor de blir dekorert så heftig er rett og slett at guatemalere nettopp er kule folk. Bussene blir ikke produsert med dekorasjon, de er opprinnelig gamle gule skolebusser fra USA. Her nesten hylte jeg av glede da det kom TO stykker kjørende sammen:

image

Mine reisekamerater synes kanskje det var litt slitsomt at jeg hele tiden skulle ta bilder av «those bloody chickenbuses» men de syntes også det var litt morsomt for etterhvert begynte noen av de å rope til meg når det kom en kjørende. Så jeg knipset veldig mange bilder :)

I posisjon for å fange den første som kom kjørende:

image

Den som kom kjørende:

image

Det humper veldig på brosteinene i Antigua:

image

image

Kan ikke tenke meg at det finnes blankere busser enn disse i verden. Sjåførene er stolte av doningene sine, nok en grunn til at jeg liker Guatemala veldig godt!