Browsing Tag

Ibiza

Ukategorisert

Ibiza, beibi!

¡Hola! Back from Ibiza! Ganske lenge siden nå faktisk. Men det tok litt tid å komme seg etter en sånn opplevelse. Neida. Joda. Ibiza gjorde stort inntrykk. Jeg begynner med begynnelsen. Feriens første dag startet kl 4 på morgenen. Var ikke så aller verst trøtt, sikkert fordi jeg var i ekstase over å skulle på tur! Susanne var glad som meg, men allerede på Flytoget kom trøttheten. Jaja, sove kan man gjøre på flyet. Gapende, med vond bøy i nakken og sikkel i munnviken… Men de eventuelle problemene det medfører ble raskt glemt da vi fikk øye på Ibiza gjennom vinduene på flyet. Middelhavsparadis coming up! Ca 30 min senere oppstod dog ett litt verre i-landsproblem enn offentlig sikling. Susanne fikk sin koffert, jeg fikk ikke min. Lite visste jeg da om at det skulle ta ca 336 timer før jeg så den igjen. First lesson learned: Aldri fly med drittselskapet Air Berlin, aldri mellomlande på Berlin Tegel og iallefall ikke i Dusseldorf der kofferten hadde stått en uke og blomstret før den tok turen til Ibiza et par timer etter at vi dro derfra. Men det ødela ikke akkurat ferien det. Det første vi gjorde da vi hadde sjekket inn på hotellet var å gå ut igjen til playaen rett i nærheten, kaste oss i vannet (eller egentlig gå litt forsiktig siden det var noen vonde steiner akkurat der), plaske rundt og begynne en heftig nyting av livet. Det er ikke veldig vanskelig i så godt selskap, med sol som skinner fra skyfri himmel, vann som er klart og holder en akkurat passe avkjølende temperatur. Kveldens middag bestod av en tallerken med diverse skikkelig digg fisk på C´an Alfredo på hovedgaten i Ibiza by med utsikt til fyrverkeri fra havnen der de mest sannsynlig feiret en eller annen santa. Etter en skikkelig god natts søvn dro vi til Platja d`en Bossa som er øyas lengste strand. Vi slo oss ned på Bora Bora Beach Club på et par solsenger med akkurat passe tjukke madrasser og fri utsikt til det nydelige havet. Det tok ikke lang tid før den første Coronitaen var fortært.

Coronita, beibi!

Coronita, beibi!

Det strømmet musikk fra baren på Bora Bora som bare ble bedre og bedre. Etterhvert var det også de som spilte høyest og man slapp å irritere seg over utakt med de andre beachklubbene. God stemning! Langs standen i Figuretas som er området vi bodde i, er det mange restauranter å velge blandt og da mørket kom sigende gikk vil til en restaurant med bord nede ved havet og spiste gode fiskeretter og drakk sangria på cava som er en favoritt like klar som den stjerneklare himmelen. Med en liten anstrengning kom vi oss innover i byen for å sjekke ut en bar ved navn Teatro de Perrairo. Om ikke gjestene var like eksentriske som beskrevet i en av guidene vi hadde lest på forhånd, var iallefall interiøret det. Og musikken var meget schizofren. Men det var helt greit. Mojitoen var fortreffelig! Vi gjorde et halvhjertet forsøk på å komme i skikkelig Ibiza party-stemning men det lot seg ikke gjøre. Det ble hjem til senga etter en halvferdig Coronita på en av de veldig koselige barene på et torg i nærheten av Passeig Vara de Rey, en avlang park midt i byen. Vi kom oss iallefall opp i tide til den siste avgangen med båt til Formentera dagen etter. Forutinntatte og halvbra på å google som vi var reiste vi til Formentera med inntrykk av at det er en øy litt ut i intet, nesten uten bebyggelse og med en øde strand eller to. Vi tok selvfølgelig feil. Ved ankomst kan man kjøpe turist-ting, gå på marked og leie moped eller sykkel for å komme seg rundt øya. Vi satt oss ned med en espresso og en kule is mens vi funderte på hva vi skulle gjøre. Valget falt på å bare vandre til stranden vi så da vi kjørte inn til havna. Den var lang og fin og med et par restauranter. Stemningen var betydelig mye roligere enn på Platja d`en Bossa da det hverken var musikk eller flust av gutter og jenter som ville vise frem de fine sommerkroppene sine. Istedet var det livsnytende og halvgamle italienere i umiddelbar nærhet og enda klarere vann enn på Ibiza. Middelhavsparadis much. Lunsjen ble nok en positiv matopplevelse. På Tiburon et lite stykke fra der vi holdt til for dagen, spiste vi nydelig pasta med de beste rekene noen gang dynket i hvitløksolje, og en kylling curry som jeg nesten ikke trodde på at kunne være kylling curry da den var noe helt utenom det vanlige. Resten av dagen gikk med til mer sløving i solen frem til siste båten gikk tilbake til Ibiza, altfor tidlig selvfølgelig. Neste gang skal vi overnatte både en og fire netter der, minst.

Turist-ting man kan kjøpe ved ankomst...

Turist-ting man kan kjøpe ved ankomst til Formentera…

#nofilter

#nofilter, det bare er så blått…

Venter spent på lunsj.

Venter spent på lunsj.

Da båten nærmet seg Figuretas, hørte vi untz-untz inne fra stranden og vi ble sugne på å finne ut hva det var som foregikk. Middagen ble flytende da vi ikke rakk noe annet, men GT er et finfint alternativ til kjøtt eller fisk det. Vi innså raskt at strandpartyet ikke var helt vår greie. Mason, som jeg forsåvidt kjenner til fra før, spilte, og han hadde med seg en vokalist som sang sporadiske fraser fra låtene han spilte. Dessverre hadde hun ingen rytme og så ganske malplassert ut på scenen blant alle barna (!) som også danset der. Etter kort tankeprosess bestemte vi oss for å dra til Bora Bora der det er åpent til midnatt utendørs. Vi rakk et par slurker øl ute før de på en veldig smooth måte bare snudde høyttalere og DJ-bås så man kunne danse inne istedet. Fascinerende kurtisering sv Susanne begynte straks å utspille seg og det var god underholdning da Floyd-pikéen snakket dritt om Øredobbene for å sjarmere (?) Sus. Men vi var flinke piker og gikk hjem tidlig etter en frossenpizza servert av en dude på piller. Han påstod at all energien kom av at han skulle ha sin første fridag på 90 dager eller noe i den duren. Mmm ja nemlig…

Søndag er hvilkedag på Ibiza hva gjelder shopping, så da vi skulle shoppe vanlig pluss litt nødshopping fordi AirBerlin er et drittselskap jeg aldri skal fly med igjen, gikk jo ikke det så bra. Vi lå istedet på stranda noen timer før vi spiste digg fisk (igjen) til lunsj… De kan sin fisk, spanjolene… Etterhvert måtte vi tilbake til hotellet for å gjøre oss klare til «dayparty» med Avicii på Uashaia hotell. Det viste seg å være et veldig kult hotell. Bassenget, loungen, dansegulvet og scenen er omringet av rom med balkong. Fra de balkongene har man jo storstilt utsikt til hva som skjer på scenen. Det hadde ikke gjort noe å hatt en slik balkong da Laidback Luke gikk på scenen som en av flere som «varmet opp» til Avicii. Det var en SVETT opplevelse. Og svettere skulle det bli. LL var kjempebra, har spilte fete låter og lagde bra show, men det tok helt av da Avicii kom på scenen. Bare å glemme å komme nær. Etter å ha blitt skvist hit og dit gikk vi bakover for å få litt luft før vi fant ut at vi bare måtte frem da han spilte Hey Brother og Wake Me Up. Så da var svettefesten igang på ordentlig. Men fy søren så gøy! Dagen etter måtte vi pleie våre i-lands nakkeproblemer etter all dansingen. Lett verdt det! Et veldig bra sted å pleie sine problemer på er Tropicana Beach Club i Cala Jundal. Dit måtte vi ta taxi da det er eneste transportmulighet om man ikke har egen bil, moppe, firhjuling eller er veldig sugen på å gå langt. Tropicana er akkurat så eksotisk som det høres ut. Chill stemning i en bukt med utsikt til det alltid blå havet fra under en stråparasoll. Det var bare å begynne å nyte solen, havet og den utrolig gode ferdig-frappen fra Nestlé som vi slurpet i oss. Det var som smeltet is med kaffesmak, nomnom:) To av den, takk!

Helt greit sted å ligge...

Helt greit sted å ligge…

Sangria til midda´...

Sangria i sola…

Tross veldig lite aktivitet gikk timene mye fortere enn ønskelig. Vi rundet av med sangria i det solen gikk ned bak åskammen som rammet inn bukten, før vi bega oss på hjemturen. Det var litt mer komplisert enn vi hadde forestilt oss, men ikke verre enn at vi fikk haik med en hyggelig lokal fyr med van som slapp oss av i gåavatand til flyplassen, og så tok vi taxi derfra. Litt utpå kvelden gikk vi inn til ett av de fine torgene i sentrum og spiste tapas på The Herry´s. Servitøren var veldig kul og bød på et par meget sukkerholdige shots før vi gikk hjem å la oss. Vi måtte jo opp i tide for å få mest mulig ut av av tirsdagen da vi skulle leie bil. Bilturen startet med et besøk i Santa Eularia som ligger noen korte kilometer fra Ibiza by. Der ruslet vi på stranden og spiste is. Førsteinntrykket var at det er en veldig hyggelig by, et pensjonistalernativ til Ibiza by da ingen av de store klubbene ligger der.

Langs havspromenaden i Santa Eularia

Langs havspromenaden i Santa Eularia

Videre på oppdagelsesferden vår måtte vi jo finne noen snirklete veier langs kysten. Jeg vet ikke om Europcar ble så veldig glade da resultatet etter en kjøretur på det som kan karakteriseres som en litt avansert og støvete sti, ble levert tilbake. Senere problem i så fall. I enden av den avanserte stien var det fin utsikt fra en liten cap som het Cap de Roig. Siden det var uaktuelt å hoppe 100 meter for en dukkert, kjørte vi videre til en strand ved navn Cala de Boix. Fineste stedet vi hadde sett? Vanskelig å bestemme når det ene stedet topper det andre men samtidig ikke fordi det er forskjellige steder som hver har sin sjarm og skjønnhet.

Cala de Boix. - Bilde tatt av Susanne Hegg

Cala de Boix. – Bilde tatt av Susanne Hegg

Paradis II... - Bilde tatt av Susanne Hegg

Bårt i Cala de Boix… – Bilde tatt av Susanne Hegg

Etter en god stund i vannet der var det på tide med en sen lunsj på la Paloma i Sant Lorenc som vi hadde lest gode ord om flere steder. Sen lunsj ja… Det var litt for sent og vi måtte dra fra det idylliske stedet med tomme mager og lavt blodukker, lettere bitre for at vi ikke hadde sjekket åpningstidene. Heldigvis er det ikke langt mellom tettstedene og vi fikk etterhvert i oss lunsj som bestod av en svært middelmådig tapas på et lokalt høl i Santa Gertrud. På vei videre til San Antonio via Sant Mateu og Santa Agnes kjørte vi gjennom ett av de fineste landskapene jeg har sett. Hvite art deco hus poppet opp blandt jorder og skog. Skikkelig bondelandkap i nydelig ettermiddagslys. Vi tok en pit stop på enda en cap med utsikt til San Antonio. Oppover i åsen vi måtte kjøre for å komme dit lå veldig mange nydelige hvite hus. Et av dem het Casa del Mar. Jeg hadde ikke sagt nei takk…

De har grei utsikt fra det huset der...

De har grei utsikt fra det huset der…

Noe treffende navn på bilen vår :)

Noe treffende navn på bilen vår!

Fremme i San Antonio var det på tide å finne et sted å se solnedgangen. Vi fant en bar med behagelige loungestoler og nøt utsikten som kan ses under.

Solen er nesten nede...

Solen er nesten nede…

Solen er enda litt mer nede...

Solen er enda litt mer nede…

Da vi kom tilbake til Ibiza by gjorde vi oss klare for Space, en diger nattklubb i Playa d´en Bossa. Hovedattraksjonen Carl Cox skulle spille kl 03 så frem til det hang vi på takterrassen og i en lounge med deep house strømmende fra høyttalerne. Neste år står forhåpentligvis jeg der, hæhæ :) Carl Cox var litt røfferne for ørene enn jeg hadde trodd så vi danset istedet til Claptone, Todd Terje og andre godinger frem til trøttheten kom. Det var gøy å se en slik klubb da, noe helt annet enn Oslos iblant trauste steder. Dagen før avreise ble tilbrakt på en beach club med det fengende navnet Experimental Beach Club. Javel? Hva eksprimenterer man med der? Ikke så mye som man kanskje kan tro. Det er et nydelig sted der nydelig mennekser henger. Note to self: For plass på front row, book solseng i tid. Vi koste oss uansett og stedet hadde det absolutt klareste vannet så lang da det var steinstrand. Litt klønete å komme seg ut hvis man har drukket sangria først og ikke er helt stødig men det går som regel bra. Det var litt lava-aktig lanskap rundt og et veldig avslappet sted, helt fantastisk utsikt og god lunsj. Og ikke en eneste nordmann! Det gjelder jo forsåvidt hele ferien, hørte kvitring på norsk kanskje fire ganger. Det er desto fler franskmenn, italienere og selvfølgelig spanjoler på øya. I San Antonio merket vi en betydelig tilstedeværelse av briter og nederlendere, men det var jo ikke der vi bodde. Et av høydepunktene for nest siste dagen var live-musikk på cluben, fremført av to kjempeflinke og søte jenter med hippie-stil.

Som skapt for å slappe av med en bedre lunsj...

Som skapt for å slappe av med en bedre lunsj…

Fotograferer det lava-aktige landskapet... og meg!

Fotograferer det lava-aktige landskapet… og meg!

...meg!

…meg! – Bilde tatt av Susanne Hegg

Hva om popcorn vokste på trær?

Hva om popcorn vokste på trær?

Ikke fullt solnedgang, men nesten...

Ikke fullt solnedgang, men nesten…

Folk bare chiller´n... -Bilde tatt av Susanne Hegg

Folk bare chiller´n… -Bilde tatt av Susanne Hegg

Experimental II

Mye av det vi opplevde på øya slår hull på folk som aldri har vært der sine teorier om Ibiza. Inkludert noen av mine. Vi fikk ikke nok av beachklubber, fantastisk mat, natur og strender, musikk, store nattklubber og den valdig avslappa holdningen til livet. Må tilbake, og det snart!