Browsing Tag

India

Ukategorisert

Agra kadabra

Å komme tilbake til Delhi etter å ha vært i Goa var, skal vi se… Kulturkræsj all over again! Vi sjekket inn sent på kveld på Hotell Bill Palace i Karol Bagh denne gangen. «Palace» er jo en bitteliten overdrivelse men en litt sjarmerende overdrivelse også. Den supreme servicen og de super deluxe rommene de skilter med på hjemmesiden er også en mild overdrivelse i mine øyne, men jeg synes egentlig bare det er morsomt. Og at det skal være så omstendig å få 5 flasker vann til 5 personer gir rom for endel fnising. Når du får risting på hodet og tre flasker vann etter å ha pekt på alle personene i rommet «one, two, tli, foul, five», vist frem en halvfull flaske og ramset opp igjen med å vise på fingrene, kan man jo begynne å lure på hva i all verden som skjer på dette luksushotellet! Det ble litt rar stemning ved frokostbordet også da noen i gruppen prøvde å forsyne seg med toast selv, tenk det; selv! Nei nei, her må man få hjelp av hotellpersonalet som varmer seg på brødristeren, til å ta toasten for en.

Etter frokost ble vi hentet av sjåfør for videre ferd mot Agra. Det går nesten ikke an å dra til India uten å besøke Taj Mahal. Størrelseforholdene er litt annerledes, men man kan ikke dra til Paris uten å se Eiffeltårnet heller, uansett hvor lite turist man forsøker å være. Det er ikke så lett å ikke føle seg som turist i Agra. Jeg tar tilbake det jeg skrev om at Delhi er den mest støvete, luktende, bråkete og tettpakkede byen jeg har vært i. Ta Delhi og legg til mer lukt, mer støv, flere kyr, skabbete kameler (eventuelt dromedarer), minst like mange menn overalt og enda mer synlig fattigdom, så har du Agra.

Litt skabbete kamel (eventuelt dromedar).

Litt skabbete kamel (eventuelt dromedar).

Hest

Hest som ser ut til å ha det helt OK her, men ikke like greit når den blir pisket rundt på asfalt uten å få sparket ordentlig fra fordi vognen bak er så nær.

Da det nærmet seg ettermiddag ble vi kjørt fra hotellet og litt nærmere vårt største mål: Taj Mahal. Tidsoptimistiske som vi var sa vi til sjåføren at han kunne hente oss 4 timer senere, for vi hadde planer om å sitte lenge på en eller annen takterrasse og nyte synet av moskeen. Vi både nøt synet og spiste god mat, men 4 timer var litt i overkant. Da vi 3 timer senere skulle sjekke om sjåføren tilfeldigvis var tidlig ute var, noen av gatene ganske mennesketomme. Istedet var hunder og kuer ute for å skule litt på en i mørket. Sjåføren var ikke tidlig ute så vi satt oss på nok en terrasse for litt kveldsmat og drikke.

Etter en god natts søvn var det på tide å beskue Taj Mahal. Om ikke Agra er spesielt vakkert så er det i alle fall mye historie og skjønnhet i både Taj Mahal, Agra fort og Fatehpur Sikri. Vi fikk høre at det ville være galskap å dra til Taj Mahal ved soloppgang da det i årstiden er mye tåke på morgenen. Så noen berømt soloppgang fikk vi ikke med oss men det var en flott skue uansett.

Jentene og kamelen (eventuelt dromedaren) på vei til Taj Mahal

Jentene og kamelen (eventuelt dromedaren) på vei til Taj Mahal

Det er mange fotomotiver rett utenfor moskeen også...

Det er mange fotomotiver rett utenfor moskeen også…

Der bort i morgendisen ligger den...

Der bort i morgendisen ligger den…

Jentene og Taj Mahal

Jentene og Taj Mahal

Turistene og Taj Mahal (det er en helt drøss av førstnevnte!)

Turistene og Taj Mahal (det er en helt drøss av førstnevnte!)

Close up på den vakre byggningen...

Close up på den vakre byggningen…

Alle farger kler den smukke osv...

Alle farger kler den smukke osv…

Det er noe helt magisk ved denne byggningen. Jeg synes også historien bak er veldig vakker, selvom den også er litt trist. Keiser Shah Jahan bygget Taj Mahal til minne om konen sin Mumtaz Mahal, som døde under fødselen av deres 14. barn, i 1653. 20 år senere sto bygget klart og keiseren og hans kone ligger begravet i to kister inne i moskeen. Kistene er det eneste rundt en som ikke er synkront da mann og kone ikke var like lange. Ellers er ingenting overlatt til tilfeldighetene hva gjelder speiling av detaljer. Som for eksempel at når de for mange, mange år siden bygget en ekstra moské på en ene siden, måtte de selvsagt bygge en på den andre også.

Enda en close up. Det er jo så pent!

Enda en close up. Det er jo så pent!

Okei, det var de siste bildene..

Okei, det var de siste bildene..

Det var ikke noe problem å være et par timer rundt moskeen, men videre på programmet sto Agra fort. Vi fikk tak i en guide (eller var det kanksje omvendt?) som viste oss rundt en times tid og fortalte om en mengde personer som har vært med på en mengde hendelser gjennom tiden. Den eneste historien jeg klarte å huske av alle var den om at sønnen til Shah Jahan, som byggde Taj Mahal, fengslet sin egen far i dette fortet hvor han ble sittende en lang og god stund med utsikt til Taj Mahal så han kunne få sørge over sin døde kone. Det var ingen dårlig fengselcelle han satt i da, men jeg skjønner at det må ha vært kjipt å ha en sønn som gjør noe så ondskapsfullt mot sin egen far.

Birdie

Buer så langt øyet kan se...

Buer så langt øyet kan se…

Godt utover ettermiddagen dro vi mot Fatehpur Sikri, som ifølge kilder på Internettet er en palassby med mye mystikk. Byen ble bygget meget raskt og ingen vet hvorfor den ble forlatt 15 år senere. Nok en guide fikk kloa i oss og dro oss med til minst to turistfeller. Den ene befant seg i et av de mystiske rommene og var en mann på «23» år. Han ville vite navnet på oss alle slik at han kunne «velsigne» oss mot en «frivillig» og «liten» donasjon til fattige barn i landsbyen i form av saronger som de skulle få. Da jeg ufrivillig gav ham en bitteliten donasjon ble han helsnurt. Det gikk tydeligvis ikke inn at vi var flere som spleiset på «velsignelsen». Ut av ren «gavmildhet» og med et ganske falskt smil på leppene ga han meg en pose med roseblader som skulle spres over sarongene og noen tråder som skulle knyttes i utskjeringer i den andre turistfellen der man knyter samtidig som man ønsker seg noe som selvsagt skal gå i oppfyllelse. Nei, nå skal ikke jeg være så negativ, men jeg har ikke sette noe til dette ønsket mitt!

knyting

Knyting for harde livet!

Etter en begivenhetsrik dag var det kjøring tilbake til Delhi på programmet. Vi var litt uenige med sjåføren om hvilken motorvei han skulle kjøre. Den gamle og litt farlige eller den nye og litt mindre farlige. Vi fikk en følelse av at det nesten var overtro inne i bildet for han lot seg ikke overtale til å kjøre den nye veien som hadde spart oss for masse tid. Istedet ble det da til tider «trøkking» i kø på gammel vei med lastebiler, motorsykler på tvers, fotgjengere litt overalt og tuk-tuk med bestemor og halve slekta presset inn i.
Det varte og det rakk til vi var fremme i Delhi men ikke verre enn at vi fikk en hel dag til i den byen. Og da var det på tide å shoppe litt! Grisebillig Levi´s bukse fikk jeg tak i, svært fornøyd med det. Men jeg ble visst ordentlig lurt da jeg skulle kjøpe et skjerf fra en autentisk indisk håndtverkssjappe. Jeg prøvde meg på pruting, men det gikk skikkelig dårlig da det ene skjerfet var det eneste jeg ville ha og jeg ga opp etter en runde. Skjerpings til neste gang!

Vi spise middag på Q´ba sin takterrasse med utsikt over et litt tåkete Delhi, men maten smakte fortreffelig! Heller ikke på et slikt halvfancy sted går det dog an å spise et måltid uten at liknende dialog finner sted: Spørsmål: «Kan jeg få et glass vann?» Svar: «Vil du ha melk?».

That´s India, beibi! :)

Ukategorisert

Avslappende Goa

Jeg føler et sterkt behov for å fremsnakke Goa enda litt mer. Og spesielt The Nest. Hyggeligere plass skal du lete lenger etter, det blir ganske tydelig når man også besøker flere steder i det enorme landet som India er. Vi er sikkert ikke de første Mohan lærer seg navnet på, og det var en nødvendighet da alt vi spiste og drakk der bare ble notert ned på navn og summert på slutten av oppholdet. Men uansett grunn er det veldig hyggelig å være på fornavn med hverandre når man kommer slentrende til frokost og blir ønsket god morgen. På andre dagen etter at jeg hadde slurpet i meg min første coffee shake, visste Mohan at det var det jeg ville ha da jeg labbet opp i restauranten midt på dagen. Og han fikk formidlet til flinke Raj akkurat hvordan jeg ville ha den: strong, not no much sugar, lots of ice. Nam! Hyttene vi bodde i var ganske spartanske da. Siden det er monsun i gitte måneder, er stranden øde når det er sesong for dårlig vær. Absolutt alt tas ned og må følgelig settes opp igjen når det er trygt å returnere. Men viften fungerte, vi hadde stort sett varmt vann i de spredte dusjstrålene og kunne speile de solbrune ansiktene våre i blåhvitt lys i et bittelite ansiktspeil.

Slapper av på min nyinnkjøpte hippie-veske…

Må kose litt også!

Må kose litt også!

IMG_7031

Plutselig ble det mer interessant med et tusenbein!

Utslitt etter dagens strabaser...

Utslitt etter dagens strabaser…

The Nest var tydeligvis yndlingsplassen til flere langtidsboende i Goa også. Noen briter vi traff hadde vært på stranden siden oktober, selvfølgelig med noen avbrekk til andre steder også, men de hadde funnet seg veldig til rette der. En kveld dro vi avgårde til Leopard Valley. Det lå en liten tuk-tuk tur fra Palolem, på et sted som så mer ut som en stor grop enn en dal, men uansett var det veldig stilig opplegg. Litt ruiner møter laser møter flammer og dansere. DJen som spilte da vi kom het Eve etellerannet, må finne ut hva mer, og dro på med bra house. Britene fra The Nest kjente henne og vi kom etterhvert i snakk om spillejobber for meg på samme sted. Om det er bare snakk får vi se på neste sesong. Et annet ganske kult konsept som har oppstått i Goa er Silent Disco. Visstnok fordi festene kan ta ganske av men det er jo ikke noe gøy at det må være stille fra midnatt selvom det bor folk i små hytter rett ved klubben. Derfor kan man gå på Silent Disco hvor man får utdelt hodetelefoner med tre kanaler hvor tre ulike DJer spiller på hver sin kanal. Hodetelefonene har lys som indikerer hvilken kanal man hører på og så er det bare å danse til du blir bokstavelig talt svett i øra. Det er en litt ny opplevelse å ta av seg hodetelefonene og høre folk en rundt en synge sporadisk på Around The World, blandt annet. Ganske underholdende også. God underholdning er det også å bare ligge pal på solsengen og observere folk. Ikke Indian-style, det er jo helt drøyt, men diskret gjette nasjonalitet for eksempel. Russere og briter er ganske lette å plassere. Britene er rosa og russerne er meget lettkledde. Nå skal ikke jeg si noe om hudfarge da, fikk følgende kommentar av en indisk jente som kom forbi: «Why you so white? Evelybody else so tanned!». Men russernes påkedning kan jeg si noe om! Stringtruse!? I India!? Beige Gucci-speedo!? Blandt folk!? Jaja, ikkeno’ å bli sjokkert over. Ikke etter å sett litt mer av alt som er å se i India.

Holy cow koser seg på stranden.

Holy cow koser seg på stranden.

Indere koser seg på stranden.

Indere koser seg på stranden.

Pink reflection...

Pink reflection…

Litt av tauverket på en båt

Litt av tauverket på en båt.

Helt sant <3

Helt sant <3

Luksus å få se solnedgang hver dag...

Luksus å få se solnedgang hver dag…

Ukategorisert

Welcome to India

Det var det sjåføren som hentet meg på flyplassen i New Dehli for å kjøre til hotellet sa da jeg kommenterte at lyset på morgenen var så fint. Jeg landet tidlig etter en ganske komfy flytur fra Oslo via Doha. Allerede i Doha var jeg lenger øst enn noen gang før og bare det er jo ganske spennende synes jeg. Ikke så veldig klok av skade fra forrige reise fikk jeg heldigvis bagasjen min denne gang. Hadde jo fortsatt ikke tannbørste i håndbagasjen. Neste gang skal jeg ha lært… Etter å ha stått en halvtime og sett etter skilt med mitt navn på det første og beste stedet det sto sjåfører, så jeg lapper i luften utenfor ankomsthallen. Ganske mange også, og på en av dem sto det M/S Geyro to hotel Ajanta. Kunne ikke være noen andre det! Hjertet mitt kom opp i halsen bare et par ganger mens vi kjørte til hotellet, men jeg satset livet mitt på at han visste hva han gjorde. Etter en skikkelig god nap på hotellrommet fikk jeg melding om at resten av banden var ankommet og satt på takterrassen. Det ble et gledelig gjensyn før vi tok en tur til India gate, et triumfbueliknende monument en god tuk-tuk tur fra hotellet. Sjåføren var tydeligvis glad i Jeanette så han bare måtte kjøre en omvei for å få skravle litt mer på indengelsk. Artig dialekt det der. Alle bilder av gaten er på kameraet mitt så det får komme litt senere. Men man kan jo si at vi jentene var et like yndet fotoobjekt som monumentet. Gjenger med gutter forfulgte oss og skulle ta bilde for å legge ut på face og skrive at vi er de nye kjærestens deres. Ja nemlig… Turen tilbake til hotellet ble kort og grei og selvfølgelig litt spennende. Morro å ligge på to hjul med tuk-tuken i svingene. Kjenne at man lever liksom! Hotellet ligger i området Pahar Ganj i Arakhasan Road og er veldig fint med hyggelig personale. Takterrassen har finfin utsikt og vi ble sittende å skravle og spise der til solen gikk ned og litt til.

20131230-194755.jpg

Takterrasseutsikt fra Hotel Ajanta

Dag to i byen dro vi til Lodi garden for å se oss omkring og spise lunsj. Det er en veldig fin stor park med bygg fra kolonitiden. Vi gikk litt rundt og tok bilder før en gutt med chai-te på slep kom bort og solgte til oss for 20 rupi koppen, ca 2 kroner.

20140102-185931.jpg

20140102-185956.jpg

20140102-190023.jpg

Toms og slækkebukser – standard outfit

Lunsjen ble inntatt i Lodi restaurant og smakte meget godt. De hadde pyntet med julekuler fra trærne og lagt rosa pakker under en liten gran. Veldig søtt.

20140102-190043.jpg

Gode drinker hadde de også…

Inne i og utenfor Lodi garden er to veldig forskjellige verdener. Dehli er den mest støvete, luktende, bråkete og tettpakkede byen jeg har vært i. Folk står overalt og drar seg i barten, lager mat et sted mellom en ku på den ene siden og tuk-tuken på den andre, går i sitt mest bedagelige tempo midt mellom alle biler, tigger intenst penger fra biler samtidig som de har et barn på armen, røyker noe mystisk mens de ligger henslengt på en sykkel med parasoll som såvidt unngår å bli truffet av motorsykkelsykkel og det kunne oppstått fullt kaos. Men det er allerede så utrolig kaotisk sett med mine øyne. Mens inne i en park som Lodi er det ikke et bilhorn å høre, og øynene og halsen rekker å bli kvitt litt støv. Etter lunsj tok vi turen til Ambience Mall, et kjøpesenter i nærheten av flyplassen. Cecilie hadde ikke sett vestlige klær på et halvt år og ivret etter å shoppe litt. Jeg kunne sikkert kjøpt meg en ting eller to jeg også hvis det hadde vært noe spesielt. Men når det står Made in India på lappen ved siden av prislappen som sier samme pris som i Norge blir det veldig rart. Vi kjøpte istedet kinobilletter til Doom 3, Bollywoodfilm som er veldig populær for tiden og skulle se den på kjøpesenterkinoen. Jeg hadde lyst på kaffe først men da jeg sto i kaffekøen begynte jeg å kjenne meg litt uggen. Tenkte at det var fordi jeg hadde sittet bak frem i bagasjerommet i bilen til senteret. 20 min senere ropte jeg på elgen på et toalett jeg ikke rakk å lukke døren til. Siden jeg hva som føltes som hvert kvarter måtte ut av kinosalen skjønte rengjøringspersonalet på toalettet hva jeg drev med og til slutt sto de og ventet med vaskebøtte rett utenfor døren og kikket sløvt på meg da jeg kom ut. Takk, men jeg rydder jo opp etter meg! Det kunne fort ta en time å komme tilbake til hotellet så det gjaldt å få tak i en plastpose til bilturen. Søte Jeanette løp halve senteret rundt for å finne det og holdt på å klappe til mannen som hindret henne fra å få en pose rett fra kassen uten å gå inn i butikken først. Skjønner ikke problemet, indere sniker jo med den største selvfølgelighet og dette var en nødsituasjon! Sjåføren var søt da, han løftet ikke et øyebryn da personen med shade of grey i ansiktet brakk seg til den store gullmedalje i baksetet. Det lille jeg fikk se av filmen var bra da! Neste dag føltes det som jeg hadde vært på fylla i en uke. Ene mannen på hotellet bare: «What happened with youl face? You look veli diffelent.» India happened with my face, man.

Etter en to og en halv timer lang flytur landet vi i Goa på ettermiddagen og fikk tak en bil. Turen fra flyplassen til Palolem Beach tok ca to timer på helt ok veier. Fremme på beachen ble vi ønsket velkommen av Mohan som delte ut hytter til oss. Mohan er sjef på The Nest som er et fantastisk lite sted på stranda. Det er bare nepalesere som jobber der inkludert sjefen selv som er en gjennomgående fin fyr.

20140102-190438.jpg

Her bor vi!

Dagene på stranden går litt i ett. Første dagen beveget vi oss ikke lenger enn i en 30×100 meter stripe fra senga til vannet med stopp i restauranten. Det er en del backpackere her, mange engelsktalende og veldig mange nysgjerrige indiske menn. Vi blir hyppig og åpenlyst fotografert når vi beveger oss mot vannet. Det tas ikke akkurat som et kompliment, heller som en blodig fornærmelse, men det kunne de ikke brydd seg mindre om. Klart det er noen indiske damer her også men de er stort sett hjemme. De som jeg har snakket litt med er til gjengjeld veldig hyggelige, kanskje fordi de vil selge meg sarong, kanskje fordi de bare er sånn. Det mest pulsforhøyende som har skjedd her var en episode i dusjen i hytta. Jeg oppdaget en frosk i sisternen på toalettet og tenkte at den sitter fint der mens jeg kan holde øye med den fra dusjen. Med håret fullt av sjampo hører jeg plutselig en klask på veggen i form av en plastduk. Der er jammen en til! Jeg har aldri skylt så fort og med så lang øyekontakt med en frosk før… Feiring av nyttårsaften med sand mellom tærne er jo slett ikke feil. Vi spise god indisk mat og så på raketter og lyslykter bli sendt opp. Etterhvert ble det også litt dansing til drum&bass som er det store her (?). Mohan skulle prøve å få tak i mixer så jeg kunne spille litt mer av den housen han likte at jeg spilte fra mobilen, men vi få se om det blir noe av. Det gjenstår noen dager igjen av slaraffenlivet før vi drar tilbake til Dehli og Agra, rart hvor fort man venner seg til å være skikkelig lat altså.

20140102-190118.jpg

20140102-190214.jpg

20140102-190243.jpg

Strandliv å jadda!

20140102-190422.jpgMer fra Goa kommer!