Browsing Tag

matglad

Ukategorisert

En dag i Porto

Porto er en by man kanskje glemmer litt ved snakk om Portugal. At man har lyst til å dra til storebror Lisboa er kanskje ikke så rart med tanke på at det faktisk er hovedstaden i Portugal, men jeg synes man skal gi Porto en sjanse til å skinne litt. Det er en relativt liten by, men den inneholder masse sjarm. For eksempel en hel skokk med bygninger med mosaikkfliser i alle mulige farger på! Kanskje mest blått ved nærmere ettertanke… Man kan for eksempel begynne dagen ved å vandre rundt å titte på arkitekturen. image image image image image image image Til lunsj er det jo helt innafor med portvin, det optimale er å time slik at de tre turene man har billett til hos tre ulike produsenter, kommer rett etter hverandre! Ikke helt lett, men det er lov å prøve. Sandemann, Offley og Ferreira er tre produsenter man kjøper en billett for å besøke. Informasjonen om vinproduksjonen blir ganske lik men til gjengjeld lærer man ekstra godt! Guidene hos de tre produsentene var flinke, og portvinen ved slutten av hver tur smakte godt, men Ferreira stakk av med favorittstemplelet hos meg…

Ikke parfyme, men portvin i en giganttønne...

Ikke parfyme, men portvin i en giganttønne…

image

Guide med Sandemann-drakt

Omnom...

Omnom…

image image

Kopke er den eldste produsenten, også veldig god vin...

Kopke er den eldste produsenten, også veldig god vin…

Etter sightseeing og portvinsmaking er det klart for høydepunktet – mat ;) Man har to valg: veldig god mat og en finfin totalopplevelse, eller veldig god mat og en ekstraordinær totalopplevelse.

Uten egentlig å ha gjort så veldig mye research angående middag vandret vi den første kvelden ned mot elven. På det første og beste stedet som så hyggelig ut banket vi på døren. Ja, banket faktisk. Det var det det sto at man skulle gjøre. En mann med skjegg og krøllete hår åpnet for oss, men svaret vi fikk da vi spurte om bord var at det dessverre var fullt. Dog var vi mer enn velkomne tilbake litt senere eller å reservere bord til en annen dag. Mannen var tydeligvis pratsom og ville fortelle om konseptet til restauranten før vi forsvant ut døren. Konseptet er slow-food, laget på lokale råvarer og uten bruk av mikrobølgeovn – det siste presiserte han flere ganger. Det er få bord og kjøkkenet har åpen løsning slik at gjestene som sitter nærmest kan følge med på hva som kokkeleres. Vi ble nysgjerrige på dette men var ganske sultne så vi orket ikke vente og ta sjansen på at det var bord ledig senere på kvelden. Da Susanne spurte hvilken restaurant som var den nest beste i byen smeltet mannen helt og pekte på nabostedet – Adega Sao Nicolau. Vi reserverte bord på Ode og slo oss ned på det nest beste stedet. Der fikk vi servert dette:

image

Digge reker i masse hvitløkssaus og i en annen panne: den beste blekkspruten jeg noen gang har satt tennene i! Det var også på den restauranten vi fikk servert Funtador – en portvin som slo hull på alle våre tidligere fordommer mot portvin.

Da det to kvelder senere var klart for oss forventningsfulle sjeler å ta del slow-food konseptet satte vi på ny kurs mot elven og nedre del av sentrum. Mannen med skjegg og krøllete hår tok imot oss og husket til og med (nesten) hvor vi kom fra! Vi ble henvist til er bord i den hyggelige andreetasjen som var innredet litt som noens stue. Det ble servert fordrink og apetittvekkere, og vi bestemte oss for at siden det var slow-food kom det til å ta såpass lang tid at vi fint skulle rekke å bli «sultne» mellom forrett, hovedrett og dessert. Et valg vi slett ikke angret på! Mannen med skjegg og krøllete hår anstrengte også seg/sine medarbeidere til det ytterste for at de som ville prøve kveldens hemmelige dessert skulle få dette da det egentlig var tomt for kvelden. Den hemmelige ingrediensen må ha vært en god blanding av kjærlighet og den hårete frukten mannen viste oss da vi skulle gå. Aldri har jeg fått bedre og mer personlig service på en restaurant – mitt servicehjerte sang av glede sammen med magen og jeg vil for alltid huske Porto for denne opplevelsen (og det faktum at portvin faktisk er godt – hadde jeg aldri trodd)!

Kvalitet på bilde og smak på maten henger slett ikke sammen... Kalvefilet som smakte fortreffelig!

Kvalitet på bilde og smak på maten henger slett ikke sammen… Kalvefilet som smakte fortreffelig!

Sjokoladefondant fra en annen matplanet.

Sjokoladefondant fra en annen matplanet.