Browsing Tag

Oslo

Livet, Sånt som er fint

Høst er best, ingen protest!

Sier jeg nå, inntil jeg kan ta på meg skia og gå lang tur i -5 og solskinn ;)

Alle årstider har sin sjarm, men høsten havner svært høyt på min liste over de fire vi er så heldige å ha her i landet. Etter en uendelig klam sommer er det ingenting som er så digg som frisk høstluft. Greit at jeg tar på meg for mye klær om morgenen og blir svett når jeg går fort uansett, men det er jo min egen skyld. Høy luftfuftighet sommeren igjennom gjorde at jeg ufrivillig var blaut på huden. Hele tiden! Ubehagelig maks.

Uansett, etter den friske høstlufta kommer de fine fargene på en fin andreplass over alt som er bra med høsten. Jeg er så heldig å ha flyttet inn i en leilighet med det jeg vil si er bortimot verdens fineste bakgård! Jeg er helt forelska i utsikten til denne bakgården – kan ha noe å gjøre med at jeg er småforelska i leiligheten min også, det er pakkeløsningen som er så nydelig – spesielt når det gliter i rødtoner utenfor vinduet mitt!

Høst Oslo 4

Når jeg så klarer å rive meg vekk fra vinduet og gå utenfor døra, blir det bare bedre. Det er min helt objektive mening om den saken.

Høst Oslo

Og så går jeg ut i skogen, og besøker kremen av høstkremen. Skarp høstluft, fine farger og litt mosjon… Jeg tror jeg blir sånn cirka seksti til sinns når det lir mot høst :)

Her fra Ekebergparken:

Høst Oslo 6

Og her fra en tur fra Sørkedalen via Kobberhaugshytta til Sognsvann. En dag med veldig mye deilig høstluft:

Høst Oslo 2

Høst Oslo 3

Høst Oslo 5

September og Oktober in my <3!

Lagre

Ut på tur

Tur til Bjørnholt som ikke gikk til Bjørnholt

Jeg hadde en plan. I går var planen å gå fra Sognsvann til Bjørnholt via Ullevålseter og tilbake til Sognsvann. Men så skjedde det som alltid skjer når jeg ute i skogen alene. Det dukker opp en sti jeg ikke har gått før, og jeg bare må se hva som befinner seg lenger innover den stien. Skiltet viste fortsatt Ullevålseter og jeg tenkte at ja, da kommer jeg meg jo dit etter hvert! Jeg tok med meg kaffen og gikk, akkurat som koppen fra Deli sa at jeg skulle. Er ikke sponset altså.

untitled-9215

Det som er gøy med å gå stier man ikke har gått før, er jo at man ser ting man ikke har sett før. Hæ? ;) Plutselig befant jeg meg på Oslos geografiske midtpunkt ved Nedre Blankesjø. Kjempespennende!

untitled-9219

Rundt midtpunktet er det verken veier eller butikker eller biler eller bråk. Det satt bare noen familier ved vannet og grillet pølser. Rundt midtpunktet ser det faktisk slik ut:

untitled-9220

Nå hadde jeg fått blod på tann og ville ha mer ukjente stier. Jeg visste ikke helt hvor jeg var, men sånn som det gjerne er når jeg er ute og går; jeg går på magefølelsen. Og etter hvor det finnes blåbær!

untitled-9223

untitled-9222

Og jeg har det med å glemme både tid og sted når jeg ser fine ting jeg kan ta bilde av.

untitled-9225

untitled-9226

Da jeg etter et par timer ikke hadde sett snurten av verken Ullevålseter eller Bjørnholt, la jeg om strategien. Jeg kunne se glimt av Maridalsvannet og høre sus fra Maridalsveien, så jeg tenkte jeg går dit og ser om det går en buss. Nede på veien ville det ikke komme en buss før om 55 minutter, og på den tiden ville jeg jo være på Kjelsås! Først ble det asfalt-gåing, før jeg tok inn på Greveveien forbi Sander Gård og en gjeng med åkre som jeg måtte studere nærmere. Kornåkre er veldig fascinerende synes jeg. SE så mange korn og så fint de ligger i flettemønster, klare for å bli høstet og malt og bakt til boller. Eller noe annet. Men boller er best.

Da jeg gikk nærmere havren, så jeg at stilkene har kjempefine farger! Dette har jeg ikke sett før. Ordentlig begivenhetsrik søndagstur der altså :)

Livet, Sånt som er fint

En søndag i Oslo

At jeg er veldig glad i Oslo er ingen hemmelighet. Det er en anti-hemmelighet jeg deler med veldig mange andre. Flere søndager i året brukes til trasking på måfå med kamera rundt halsen og kaffen i hånda. Noe jeg ser mange andre Oslo-elskere også gjøre. Men få dager er jo mer «gå med kaffe i hånda og titte rundt»-vennlig enn en vårlig søndag. Jeg har Birkelunden som utgangspunkt siden det er der jeg bor, og så begynner jeg bare å gå. Et naturlig første stopp er markedet på nettopp Birkelunden. Det pleier ikke å svi i lommeboka akkurat men jeg har funnet et par ting der tidligere. Synes også det er veldig gøy med et fast marked, miljøvennlig som det er med gjenbruk :)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Disse ringene er kanskje ikke vintage, men de glitrer! Noen ganger er det like bra.

Det er hyggelig å gå nedover Grünerløkka og se på alle menneskene, men noen ganger foretrekker jeg det roligere Fredensborg. Der er det dessuten veldig mange sjarmerende hus.

Fire søtinger på rad...

Fire søtinger på rad…

En barnehage med dekorasjoner

En barnehage med dekorasjoner

Jeg ender nesten alltid opp nede ved sjøen. Enten det er Akershus Festning eller Aker brygge. Utsikt over vannet er så fint, og det er masse blomster å se på der nede. Vårfølelse på høyt nivå!

IMG_1926

Disse finingene er på god vei til å springe ut. Det kan også hende de bare syntes det var litt kaldt akkurat denne søndagen.

Blomster på trær. Noe av det beste med våren!

Blomster på trær. Noe av det beste med våren!

Ah, søndager i Oslo. Snart kan de tilbringes på en av øyene også, i shorts!

Lagre

Lagre

Ukategorisert

Marka24

Som arrangøren beskriver på hjemmesiden er dette Norges tøffeste tureventyr i Oslos bakgård, Nordmarka. Siden eventyr og reise går for mye av det samme, tenkte jeg å skrive litt om det her.

Jeg bare sa ja jeg, da pappa i vinter lurte på om jeg ville være med. Broren min hadde også lyst så da dannet vi et familielag og meldte oss på i Turklassen. Siden vi ikke hadde hund var ikke Hundeklassen aktuell, og siden vi ikke er noen hardhauser var ikke Hardhausklassen aktuell heller. Dog dannet vi et bra team med onkel og hans kompis som hadde med seg en vorsteher. Planen var å gå samme rute, men å ta det litt som det kom seg.

To uker før start begynte jeg «treningen». Jeg gikk og småløp en 3,5-timers tur fra Sognsvann til Kobberhaugshytta og tilbake til Frognerseteren. Tok også med meg noen venner og mer eller mindre ruslet i 7 timer fra Sørkedalen til Finnerud og Kikut og tilbake til Frognerseteren. Og så var broder´n og jeg ute på en tur i raskt tempo fra Sognsvann til Bjørnholdt og videre til Skar. Lite visste vi om hva som ventet bare en uke senere.

Vannet ved Bjørnholt

Vakkert vann ved Bjørnholt

I uken før start hadde jeg et par drømmer der det ikke var mulig å rekke start kl 12. Det føltes ikke veldig bra i drømmen i alle fall så jeg sov litt urolig natt til 14.juni, sikkert fordi jeg var redd for å ikke våkne i tide. Men adrenalinet visket bort trøttheten ganske raskt. En trippel espresso hjalp også. Men nervøs var jeg, som illustrert her:

IMG_3773

Kl 11 troppet jeg opp på Sognsvann, først ute av det lille laget. Pappa og onkel kom litt senere og broder´n kom 5 minutter før start. Ikke noe poeng å rekke å slappe av litt på Sognsvann først, det var bare å begi seg rett avgårde mot Skjennungstua! Allerede etter veldig kort tid befant vi oss i områder jeg aldri hadde satt mine ben i. Det var om å gjøre å være kjapp med stemplingen ved postene, tidskjema var strengt. Men tre solskinnsboller var det en av oss som rakk å løpe inn på Skjennungstua for å kjøpe. Passet fint det, solen skinte jo fra klar himmel og vi småløp videre mot Studenterhytta og Kobberhaugshytta.

IMG_3784

Kjapp strekk ved ett av flere idylliske vann i sørenden av Nordmarka

Over Middagskollen kjente jeg igjen utsikten fra helgen før da vi gikk mot Kikut, men den hytta hadde ingen poeng i år så vi dreiet vest mot Langlia. Veldig gøy å ta igjen folk som hadde gått forbi oss da vi tok pause ved Fyllingen. De kikket litt redd bak seg da vi kom løpende etter dem og kalte oss «maskingjengen» da de kom til Langlia like før vi gikk derfra. Sånt hjelper på motivasjonen! På vei mot Sandungen kjente jeg virkelig at vi begynte å komme langt innover i markas kjerne. Det ble en pause ved det fine vannet, blant annet er det viktig å løfte beina innimellom når man trasker slik vi skulle gjøre i rundt 19 timer til. Sånn gjør man det:

IMG_3798Pappa stempler, og så er han klar til å gå videre:

IMG_3797

Katnosa som vi kom til etterhvert, ligger på en veldig idyllisk plass. Har ingen problemer med å se for meg at den vil bli besøkt igjen i snar fremtid! Etter så mye gåing var det nå på tide å lade opp med karbo igjen, pasta bolognese i isboks er godt å ha med selvom det er litt tungt å bære. Heldigvis mangler det ikke på apetitt så innholdet minsker raskt!

Fra Katnosa og nord-vestover går man gjennom urskog og det som eldre og mer uberørt er. Solen hadde senket seg nedover tretoppene og det var en fryd å gå på stiene mot Pershusfjellet. På veien tok vi posten på Finnerudsetra, nok en kjempefin plass!

IMG_3812

Vi går og går og går…

Opp på Pershusfjellet skulle vi og det kjentes godt i beina at det var bratt. Skjønner at disse finingene holdt seg til beitet på Finstad:

IMG_3823

Jeg vet ikke hvor lang tid det kan ha tatt med klatringen, men det føltes som en liten evighet før vi kom frem til stempling. Vi befant oss på den nordligste posten i årets Marka24 og det er type en halv meter innover på kartet med skala 1:50 000. Altså langt! Melkesjokolade har skjeldent smakt bedre…

IMG_3828Helt ok utsikt over Skarvvatnet…

IMG_3826Etter det jeg vil kalle en meget strabasiøs tur på umerket sti ned Pershusfjellet skulle vi også til Sinderdammen. Jeg ble enda en gang litt målløs av hvor fint det er på så mange områder i marka, hytta var fantastisk sjarmerende. Og toppen av lykke var en deilig varm blåbærsuppe servert av noen veldig hyggelige hytteverter. Neste post på ruten var Vambua, og det begynte å nærme seg 12 timer siden vi gikk fra Sognsvann. Det var ikke så mye annet å gjøre da vi kom frem dit enn å legge seg rett ned den lille stunden man kunne det, og ta imot potetgull som ble servert av post-vertene der. Jeg hadde ikke forutsett at den neste milen (føltes i alle fall sånn) skulle tilbringes på myr. Men lite annet kan man gjøre enn å ignorere gjennombløte sko og bare gå i vei, det er jo ikke sånn at man ringer helikopter fordi man er våt og kald på beina.

IMG_3836

Tråkking i myr…

Over en liten åskam ble lykkefølelsen igjen forsterket av utsikten, himmelen, det fine laget og det faktum at det bare var 50% av tiden igjen!

IMG_3840I løpet av 12 timer utendørs, gående og småløpende skjer det noe i kroppen. Sliten kalles det. Så vi bestemte oss for å splitte teamet, skilles fra hunde/familie-laget, og ta det litt mer piano de neste 12 timer. Klokken ett på natten var det på tide med en Redbull før vi gikk mot månen…

IMG_3849IMG_3853Da vi kom til Heggelia var vi bare nødt til å ta oss en litt lengre pause. Vi fikk komme inn i varmen til et veldig snillt par som stilte hytta til disposisjon før de skulle legge seg. De hadde både plastposer jeg kunne ha mellom tørre sokker og våte sko, og en utrolig søt hund jeg fikk kose litt med. Etter rundt 45 minutters hvile gikk vi ut igjen på den någet ensformige grusveien. Man skulle tro at vei var behagelig å gå på men det var det minst behagelige jeg kunne tenke meg akkurat da. Det begynte å gjøre litt vondt på fremsiden av begge leggene så jeg smurte inn med Tigerbalsam som jeg tenkte skulle hjelpe. Det gjorde det ikke, i alle fall ikke på venstre leggen og med 9 timer igjen å gå begynte jeg å halte litt for å prøve å avlaste. Fint med ting langs veien som tar oppmerksomheten bort fra smerten da:

IMG_3856

Hva er det han/hun prøver å si?

Sånn føltes det når det ikke var morsomme trær å se på:

IMG_3859

Kan noen være så snill å kappe av meg den leggen eller?

Veien mellom Heggelia og den siste posten vi skulle ta, Ospeskog, var altså så lang så jeg har ikke ord. Men vi holdt motet relativt greit oppe, og møtte andre på vår vei som så like slitne ut! Noe som var litt uvant var å hilse på så mange i løpet av timene vi var ute. På en vanlig søndagstur i marka ser man jo knapt på hverandre, det er jo så mange ute og går, men nå hadde man tid til en bitteliten prat og alt!

Her er en tistel som holdt på å våkne, fint for den liksom! Bare stå der å blomstre, mens vi måtte vandre videre. Prøvde hardt å ikke drukne i selvmedlidenhet akkurat da…

IMG_3864

Det var veldig greit at det ble ordentlig lyst, selvom det ikke ble ordentlig varmt. Etter å ha tatt siste post ventet mer grusvei mot Sørkedalen og det gikk i M.I.N.U.S-tempo. Stor takk til pappa som ikke minstet tålmodigheten av sine litt lamslåtte barn. Lamslåtte fordi vi ikke ante at det skulle bli så utrolig hardt. Asfalten nedover Sørkedalen hogg mot leggen for hvert steg og det var nesten så jeg bad til høyere makter om at det komme en mykere sti veldig snart! Det var litt avlastende å sette seg i veikanten å spise pasta bolognese til frokost, men prosjekt «sitte til stå og gå» var av typen vanskelig. Så deretter ble det ikke så mye av det. Nei, nok om hvor vondt alt var akkurat da, her er noen fine blomster som lettet litt på humøret:

IMG_3869IMG_3866IMG_3867Jeg vet ikke hvor lang tid vi brukte fra siste post til Sognsvann jeg… 7 timer? Lang tid i alle fall! Bror og jeg var skikkelig på felgen de siste timene. Jeg begynte å bekymre meg for om jeg hadde gjort ubotelig skade på leggen og haltet bare enda mer med museskritt. Det var antydning til eufori i kroppen da lyd fra høyttalerne ved mål kunne høres og det var definitivt forekomster av samme følelse da målstreken endelig var synlig. Broder´n utbrøt «Er det virkelig sant!?» og la seg til å sove nesten med en gang. Kombinasjonen «spise vaffel og lufte føttene» var fantastisk! Noe som ikke var så fantastisk var følelsen da en av de flinke naprapatene på plass begynte å ta på og strekke litt på leggen min. «Ah, detta är nog en klassisk inflammation i benhinnan. Vi ska inte stressa området för mycket», sa han og kjørte tomlene inn der det gjorde mest vondt. Men jeg tror han gjorde klokt i det for to dager etter kunne jeg nesten ikke kjenne noen ting til det lille helvetet som nettopp hadde sittet så fint i nevnte område.

Siste halvdel av dette kjøret lurte jeg veldig på hvorfor jeg hadde sagt ja. Men bare to timer etter målgang tenkte jeg at dette må jeg være med på neste år også. Se enda mer av marka, ta enda fler poeng, føle enda mer takknemlighet over hvor fin familie jeg har… Kort oppsummert – en helt sprø men helt fantastisk opplevelse! Ja takk til alt en gang til!

Ukategorisert

Oslove

Siden jeg flyttet til lille Oslo for fire år siden har byen vokst litt mer på meg for hver årstid. Da jeg var yngre syntes jeg byen var stor og grå, men mange fine steder og fine folk gjør at det inntrykket har endret seg drastisk. Jeg tenker det er på tide at jeg skriver litt om noen av mine favoritter i byen min.

Kanelbolle + islatte på Chillout = sant

Kanelbollene de baker selv på Chillout café i Markveien på Grünerløkka er utav en annen verden. Saftig, søt, feit; alt en kanelbolle skal være. Kombinert med en islatte som de også lager veldig bra på dette hyggelige stedet, er lykken komplett.

Den saftige bolla!

Den saftige bolla!

Lykkelig med latte...

Lykkelig med latte…

Botanisk Hage

Denne parken har sin unike sjarm året rundt men jeg liker spesielt godt høsten da alle de rare typene med trær som er plantet rundt om kring får fine farger.

Løvtunnel...Fin som bare det!

Løvtunnel…Fin som bare det!

Mer løv i Botanisk Hage

Mer løv i Botanisk Hage

Vekst med høstfarge

Vekst med høstfarge

Har noen vært på slang i hagen?

Har noen vært på slang i hagen?

Parken på Hævven

Åh, fine vår -og sommerdager med fine venner i parken på St.Hanshaugen. Det er selvfølgelig smekkfullt på en solskinnsdag men det gjør ingenting. Utsikten man får over byen fra noen av områdene i parken gjør at man ignorerer vondt i rygg og knær som kommer av å sitte på samme plass i mange timer.

Ensom benk på hævven...

Ensom benk på Hævven…

 

Solnedgang på Hævven...

Solnedgang på Hævven…

Skitur i Marka

En av mine favorittaktviteter er å gå på ski. Derfor er det ganske fantastisk at muligheter for det finnes 20 minutter unna med trikk. Første snøperioden i Oslo er like kaotisk hvert år. For det første har ikke folk rukket å tenke tanken at snø er ensbetydende med glattere føre og det tar noen uker før alle har fått på vinterdekk på bilen og det igjen er trygt å ferdes rundt. For det andre har ikke folk hatt ski på beina siden påske og «alle» skal ut på tur. Det betyr lange køer til og fra de mest populære skisporene. Men det er ok. Det er litt som når det ca 5 måneder senere er tid for første utepilsen og «alle» finner seg en plass på uteserveringene. Komplett kaos men veldig kos!

Ut på tur osv...

Ut på tur osv…

Barcode

Elsket og hatet. Jeg er fascinert! Har jeg vært ute av byen og kommer tilbake med buss langs Mosseveien en sen kveld er det så fint å ha de kule boksene med litt forskjellige former og lys til å ønske meg velkommen tilbake.

Lysbokser

Lysbokser

Fra den stilige broen som leder til Barcode

Fra den stilige broen som leder til Barcode

Her i solskinn, men like fint fordet!

Her i solskinn, men like fint fordet!

Aker Brygge

En tur på brygga kan innebære så mangt: Fin utsikt over fjorden, god is i munnen, kald øl i hånden, sen kveld på baren… Her fra en kveldstur:

Aker Brygge

Endelig har Oslo begynt å våkne fra vinterdvalen, flere favoritter kommer!