Browsing Tag

Sveits

Ut på tur

Høyt og lavt i Alpene

Et 16 dagers eventyr startet med fly til Genève en ettermiddag i august. I Genève ble det oppfriskning av fransken, middag og overnatting før tog tok den lille reisegjengen videre til Meyringen via Interlaken. Interlaken var full av sjarmerende hus (synes i alle fall en av de som ikke hadde vært i Sveits før) og turister, spesielt asiater og kuwaitere. Vi fant en hyggelig restaurant litt utenfor turistfellegaten. Den het Bierhaus eller noe i den duren. Maten var god og til en rimelig pris, og servitøren var særdeles hyggelig.

Fremme i Meyringen sjekket vi inn på vårt bnb i form av et hus der det bodde en dame som leide ut fire rom. Vi fikk kjellerrommet og med fire senger på rad sov vi som noen barn. Halv åtte på morgenen ble det servert hjemmelaget frokost som smakte helt fortreffelig. Sveitsisk ost på ristet brød, sterk kaffe og appelsinjuice… Alt vi behøvde for turen som lå foran oss. Vi satt avgårde mot Grindewald og skulle via Grosse Scheidegg hvor det ventet lunsj med utsikt. I friskt tempo og med raskt stigende puls og svette ansikter gikk turen radig oppover. Jeg hadde vel så vidt hørt hvor mye vi skulle stige men ante ikke hva 1400 meter innebar i praksis. Med en luftfuktigheten på hva som må ha vært minst 50% ble det en ganske svett opplevelse. Men det finnes vel ikke en sveitsisk ku som bryr seg om litt svette!

P1010051-0.JPG

Vi skulle kanskje ha hatt lunsj etter 3 timer og ikke 5 da den siste timen oppover var ganske seig, men det smakte jo om mulig bare enda bedre på toppen av en egg med utsikt dit vi kom fra og dit vi skulle. Dagens lærdom ble at alt som heter noe «mit käse» burde komme med advarsel om lett galopperende hjerte grunnet overveldende mengde ost over det som måtte befinne seg før «mit käse».

P1010058.JPG

P1010063.JPG

Mat i sikte!

Nedover mot Grindewald forandret landskapet seg litt og flere tuer var dekket av rosa, blå og gule blomster. Mange syklister sneglet seg opp og nedover de snirklete veiene og vi fikk også øye på noen paraglidere som skulle samme sted som oss. I Grindewald var det svært mange syklister og turister i gatene, det skulle arrangeres et sykkelrace dagen etter. Vi fortsatte mot det ene av de to hostellene i byen som lå litt nedi dalen og sjekket inn på et 6-mannsrom med ekstremt knirkete senger. Middag ble på den nærmeste restauranten. Etter 1400 meter opp og hva føltes som like mange ned var det ikke aktuelt å bevege seg opp mot byen igjen. Det fulgte med jodling til desserten, til applaus fra alle som aldri hadde sett det live før.

P1010070.JPG

P1010065.JPG

For å spare penger hadde vi booket billetter til Earlybird-toget (nei det het ikke det, men det gikk utrolig tidlig) for å ta oss opp til Jungsfraujoch på 3571 moh. Utsiktspunktet ligger like under Jungfrau som er den «siste» av de tre snødekte toppene vi så på vei mot Grindewald dagen før. De to andre heter Eiger og Mönch. Ørn, Munk og Jomfru der altså. Trøtte i trynet tittet vi utover dalen mens toget tøffet oppover fjellsiden. Kred til de vi passerte med tunge sekker og staver på en sti som gikk paralellt med togskinnene. Kleine Scheidegg er en liten plass som balanserer på toppen av to daler. Der måtte vi bytte tog til et som skulle ta oss de siste høydemeterne opp til utsikt over isbre og fjell sammen med en drøss av turister.

image

image

Det var ikke noe problem å få fire timer på Jungfraujoch til å gå da man kan nyte panoramautsikt både fra et obsevatorium og ved å ta seg en 3km tur-retur på isbreen til Mönchsjockhytte på 3627 moh. Vi var kjempeheldige med været og var røde på nesen da vi tok toget ned igjen for å spise lunsj på Kleine Scheidegg. Selvfølgelig hadde de Mövenpick i en liten vogn der og vi begynte nedstigningen til Lautebrunnen med en stor is i alles hender. Livet kunne helt enkelt ikke vært bedre.

image

Bre(d) utsikt…

image

Fint sted for lunsj...

Fint sted for lunsj…

Litt tungt ble det dog etter 4 timer med nedoverbakke så da vi kom til Wengen og valget sto mellom ytterligere 45 minutter bratt nedoverbakke eller tog var valget soleklart.
Lautebrunnen er en særs sjarmerende liten by beliggende trangt mellom fjelltoppene. Hostellet vi sjekket inn på var nesten for godt til å være sant. Etter knirke-hostellet i Grindewald virket alt bedre men Valley hostell kunne like gjerne vært et hotell. Det første vi gjorde var selvfølgelig å ta en øl på balkongen mens vi tittet opp på de utrolig høye toppene langt der oppe.
Etter en god natts baby-søvn og croissanter med digre sjokoladebiter i til frokost, begynte vi rett på ca 35 graders sikk-sakk oppstigning mot Mürren. Gjennom skogen merket vi godt de to dagene før i bena men med det grønne landskapet, solen og fargerike blomster over alt var små form-problemer snart glemt.

P8180146.JPG

Etter å ha fyllt opp med karbo i form av pasta og is til lunsj vandret vi gjennom landskap som var som hentet rett ut av Heidi-bøkene.
Vi hadde selskap av mange paraglidere på veien. Ting tydet på at det er populært å ta seg opp til fjellet der en scene i James Bond filmen The World Is Not Enough ble filmet, og fly nedover derfra. Vi følte oss nesten som filmstjerner/vikinger selv da vi klatret opp en vegg som nedenfra så ut som den strakk seg til himmelen. Det hadde ikke vært noe særlig å miste balansen på den smale stien, bunnen av dalen under oss var stort sett ikke synlig. Best å holde blodsukkeret stabilt og ikke se ned helt enkelt.

P8180166.JPG

Nytt punkt på yolo-lista:)

Nytt punkt på yolo-lista:)

P8180147.JPG

image

Med sekken full av vikingpoeng kom vi frem til Rosrockhytte, en ganske enkel hytte ikke helt ulik norsk avsidesliggende turisthytte. Men øl hadde de! Og sjelden har den vært mer fortjent. Den nøt vi til ettermiddagens underholdning som var å se noen utrolig spreke gjetere springe oppover fjellsider og gjete hjem en diger gjeng med kuer. Middagen som ble servert litt utpå kvelden var en deilig treretters. Buljongsuppe til forrett, en tykk gulasjaktig gryterett med tung og god potetstappe til hovedrett og sjokoldemousse til dessert. Noen runder kortspill ble det også tid til før klokken nærmet seg leggetid. Alle var enige om at det hadde vært en fin dag!

image

Hytta

Hytta

Litt annerledes å våkne til kubjeller istedet for måkeskrik, trikketuting eller noe annet man finner i vante byomgivelser, men det var absolutt ikke feil. Melken i morgenkaffen smakte mistenkelig ferskt, nesten som den hadde blitt produsert i en ku samme natt. Det måtte to kopper kaffe til for å bli godt fysisk og mentalt rustet til utfordringen som ventet. Rundt Rosrockhytte er det liksom ikke noen slette flater å varme opp beina på, i tillegg var det duskregn og en litt sur vind i lufta. Men å bite tenna sammen og tenke på Bounty som venter på toppen av eggen hjelper. Landskapet på vår fjerde dag i fjellet var preget mer av stein, flere håndtak å holde seg fast i mens man balanserer på stier i tåka, og snø, enn de foregående dagene.

 

image

image

Men, overraskende tidlig var vi fremme på Gspaltenhornhütte, beliggende rett under Gspaltenhorn, en bratt egg som ser ut som den har fått vinklingen sin fra nordavinden. Hytta ligger i enden av en avstikkersti og det er ikke så mange åpenbare grunner til at man går dit. Kommer man fra Rosrockhytte kan man like gjerne bruke 3 timer til på turen å komme til Griesalp hvor man kan overnatte på svinedyre hotell i et vakkert UNESCO-landskap, eller ta turen videre til Geneve. Og kommer man fra Griesalp og har nettopp begynt på vandringen sin kan man like gjerne bruke drøyt 3 timer til på å gå til Rosrockhytte. Men har man planer om å klatre opp på Gspaltenhorn overnatter man naturligvis på hytta da klatringen starter kl 4 om morgenen. Og har man lyst til å pusse tenna på et utendørs bad som består av en vask med kran og et lite speil der utsikten er upåklagelig en klar dag er dette stedet. Hvis det er null sikt er det også spennende. Innhyllet i tåke står man der og føler seg litt strippet for luksus. Og koseligere køyeseng skal du lete lenge etter. Helt perfekt for 4 i underetasjen og 4 over. Den er innebygget så risikoen for knirking som på et visst knirke-hostell er lik svært liten.

image

Vertinnen var snill og serverte oss ekstra tidlig frokost så vi kunne begynne på nedstigningen til Griesalp. Bussen derfra og videre til nærmeste togstasjon i Reichenbach går bare annenhver time så for å komme til flyplassen i Genève var det litt prekært at vi rakk den planlagte bussen. Det gikk ganske lett nedover, utrolig hva kroppen venner seg til etter få dager med fysiske utfordringer. I begynnelsen var det steinete landskap som dagen før men etterhvert ble det frodigere og mer levlig for kuer og sauer som det ikke var mangel på. Det er ikke vanskelig å forstå at området har havnet på en av UNESCO sin lister, med grønne enger, flotte sveitservillaer og elver som snirkler seg nedover dalen. Selv alpakkaer i hopetall så ut til å trives på en av gårdene der.

image

image

image

Nedover dalen mot Griesalp

Bussturen fra Griesalp er kjent for å være Europas bratteste, noe undertegnede hadde glemt at hun ble fortalt på begynnelsen av turen, men ble skrekkelig minnet på nedover fjellsiden. Det viste seg at det ikke var noe å være redd for da sjåføren hadde god kontroll på den lille bussen og fikk oss trygt ned til togstasjonen. Med sveitsisk presisjon gikk også toget når det skulle og stinkende etter fem dagers fjelltur plasserte vi rumpa i flysetet til Easyjet for å reise videre til Porto.

Lagre

Lagre

Lagre